Fakta nr 8 av 10

Derfor forsvinner regnskogen

Småbønder har historisk blitt tildelt hovedansvaret for tropisk avskoging. I dag har kommersielle selskaper i stor grad erstattet småskalalandbruk i de områdene der avskogingen er høyest. 

Etterspørselen etter ulike råvarer som mat, dyrefôr og drivstoff er hovedårsaken til at regnskogen forsvinner. Bare i løpet av de siste tiårene har over 80 prosent av nye landbruksområder kommet fra skogområder. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk, samtidig som det står for 60 prosent av skogforringelsen i tropiske områder. 

Vi blir stadig flere mennesker på jorda, og befolkningsveksten får ofte skylda for hvorfor landbruket er den viktigste årsaken til avskoging. Men sannsynligvis spiller kostholdet vårt en like stor rolle. Velstående forbrukere spiser mer animalske produkter som kjøtt, egg og melk, som er mer ressurskrevende å produsere. Denne typen diett krever store landområder for å mate få personer. 

I tillegg oppmuntres landbruksindustrien til å ekspandere som følge av stadig stigende priser på enkelte råvarer, og da står regnskogen lagelig til for hogg. I Indonesia har for eksempel de vedvarende høye prisene på palmeolje ført til en firedobling av områder som dekkes av oljepalmeplantasjer det siste tiåret. Lave kostnader for arbeidskraft, landbrukssubsidier og skattelettelser kan også være medvirkende årsaker til at regnskogen ødelegges i enkelte land.

400 dammer under bygging i Amazonas

Veiutbygging, vannkraftverk, olje- og gassutvinning og gruveprosjekter kan også være indirekte trusler mot regnskogen. Selv om veiutbygging har en begrenset direkte innvirkning på avskoging, blir disse veiene effektive døråpnere for lovlig og ulovlig hogst samt landbruksekspansjon og gruvedrift i regnskogen. I Amazonas anslås det at 90 prosent av avskogingen har skjedd innenfor en 50 kilometers radius fra veier. Vannkraftutbygging ligger også på et historisk høyt nivå i regionen, og ifølge en ny rapport er mer enn 400 dammer planlagte eller under bygging i Amazonas-bassenget.

Hva truer regnskogen?

Svake eller uklare eiendomsrettigheter gjør urfolk og skogfolk sårbare for konkurrerende krav på land eller landtyveri, og staten gir ofte ut hogst- eller plantasjekonsesjoner til kommersielle aktører uten å få samtykke fra lokalbefolkningen. Svak statlig styring, utbredt korrupsjon og en lav grad av åpenhet er svært vanlig i mange av de største regnskogslandene. Dette gjør håndheving av lover vanskelig, og avskoging kan fort bli en enkel løsning på problemene.

Soya – den store synderen i Brasil

Produksjonen av soya eksploderte på 1990-tallet og har i løpet av de siste to tiårene vokst til å bli en av de største truslene mot regnskogen i det sørlige Amazonas. Fra 1994 til 2008 økte produksjonen av soyabønner med 135 prosent. Da avskogingen nådde sin foreløpige topp i 2000, ble det anslått at en fjerdedel av avskogingen i brasiliansk Amazonas skyldtes ekspansjonen av arealer for dyrking av soyabønner. Mesteparten av den globale soyadyrkingen blir bearbeidet til dyrefôr, som det har vært en økende etterspørsel av i Europa og Asia.

Store monokulturer av soya truer det biologiske mangfoldet, ødelegger jordas fruktbarhet, forurenser ferskvann og fortrenger lokalsamfunn. I tillegg har soyaproduksjon en dramatisk indirekte påvirkning på regnskogen. Ekspansjonen av soya i det sørlige Amazonas har drevet opp tomteprisene, oppmuntret til bygging av flere infrastrukturprosjekter som forårsaker avskoging og presset beiteområder for storfe lenger nordover og inn i regnskogen i delstaten Mato Grosso i Brasil.

I 2006 ble det innført et soyamoratorium i Brasil, som innebar et forbud mot soyaproduksjon i store deler av brasiliansk Amazonas. Dette forbudet reduserte soyaproduksjonens direkte innvirkning på regnskogen. Men en omfattende studie fra 2011 viser at ekspansjonen av soya i eksisterende beiteområder for storfe har fortrengt rancheiere mot skoggrensene, noe som igjen har ført til mer avskoging.

Stor etterspørsel etter tømmer og papir

Mørke tregulv, tropiske hagemøbler eller nye bøker til bokhylla er alle ting som på et eller annet tidspunkt har stått på handlelista til hus og hjem. Men den stadig økende etterspørselen etter denne typen varer er en viktig årsak til avskoging, spesielt i Latin-Amerika og Sørøst-Asia. Hogst og uttak av tømmer er faktisk knyttet til over halvparten av skogforringelsen i tropiske land, ifølge forskning basert på nasjonale data fra 46 tropiske og sub-tropiske land. Det er ventet at etterspørselen etter tømmer vil tredobles innen 2050, noe som vil øke presset på regnskogen ytterligere. Papir- og pappindustrien er nå fire ganger så stor som i 1960, og papirprodukter blir i økende grad eksportert til voksende økonomier i Asia, som Kina. I dag blir rundt 40 prosent av alt innhøstet tre brukt til å produsere papir og papp.

Hogst er ofte nært knyttet til andre årsaker til avskoging, for når tømmeret er fjernet, blir områdene ofte konvertert til landbruk eller tømmerplantasjer. Også selektiv hogst, hvor bare de mest verdifulle tresortene blir fjernet, kan forårsake massiv degradering av regnskogen – og til slutt total avskoging. En studie har vist at plukkhogst kan ødelegge opptil 62 prosent av trærne i en skog, selv hvis bare de mest verdifulle trærne blir høstet. Ulovlig hogst er også et alvorlig problem, og det anslås at rundt 40 prosent av all hogst i tropiske strøk er ulovlig.

Velger kvegdrift foran vanlig landbruk

«Spis mindre kjøtt» har lenge vært oppfordringen fra miljøbevegelsen. Årsaken er at kvegindustrien lenge har vært selve symbolet på de omfattende ødeleggelsene av regnskogen i Amazonas på 1990-tallet, og det stoppet ikke der. Den totale størrelsen på besetningene av storfe i Amazonas ble tredoblet mellom 1990 og 2008, en økning som i stor grad var eksportdrevet. Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt, og i dag er kvegindustrien ansvarlig for mellom 61 og 75 prosent av regnskogødeleggelsen i brasiliansk Amazonas. Det er forventet at produksjonen vil stige med 70 prosent innen 2050 for å møte etterspørselen fra verdens befolkning.

Stadig flere bønder ønsker å starte med kveg, siden det ofte krever liten investering i forhold til den høye avkastningen. Både landjord og arbeidskraft er billig i Brasil, spesielt i de nordlige områdene av landet – hvor også regnskogen står tettest. Samtidig er kostnadene for vedlikehold lave. En annen grunn til at bønder heller velger bort vanlig landbruk og vil over til kvegdrift, er at de da slipper farene med skadedyr og prissvingninger som ensidig planteproduksjon ofte er utsatt for. Hogst og utplassering av storfe på landområder er også en måte å få eiendomsretten til land i Brasil. Ulempen er at kvegproduksjon krever enorme landområder for å kunne mate kveget.

Brasil innførte i 2009 et kjøttmoratorium etter et massivt press fra miljøorganisasjoner.

Landbruk i liten og stor skala

Tropisk skog utgjør livsgrunnlaget for rundt 800 millioner mennesker som er avhengige av skogen for å få mat, brensel, medisin, inntekt og landarealer for jordbruk. Småskalalandbruk, eller mer spesifikt svedjejordbruk, har historisk blitt utpekt som hovedårsaken til avskoging. Småbønder som ofte mangler retten til eget land, og som ikke har store ressurser, blir tvunget til å fjerne skogen for å få inntekter fra egne avlinger.

I dag har kommersielle selskaper i stor grad erstattet småskalalandbruk i de områdene der avskogingen er høyest, inkludert Latin-Amerika og Sørøst-Asia. Men i Sentral-Afrika, hvor avskogingen fortsatt er relativt lav, er småskalajordbruk fortsatt en stor trussel mot regnskogen. Det forventes imidlertid at storskalahogst vil være hovedårsaken til avskoging i framtida ettersom 30 prosent av skogarealene i området nå er underlagt hogstkonsesjoner.