Fakta nr 3 av 10

Verdens vaktmester

Regnskogen er ikke verdens lunger. Den er derimot verdens viktigste svamp, et supermarked, både apotek og lege, en termostat og en genbank.

What have you done for me lately? Sitatet er hentet fra stand-up-showet som den amerikanske komikeren og skuespilleren Eddie Murphy gjorde braksuksess med på 1980-tallet. For å bruke samme uttrykk: Hva har regnskogen noen gang gjort for oss?

Mange tror regnskogen er verdens lunger, men det er en myte. Regnskogen har ingen stor nettoproduksjon av oksygen – det vil si den forbruker omtrent like mye oksygen som den produserer.

Så hva gjør regnskogen for oss? Det samlede antallet tjenester regnskogen utfører er så verdifulle at vi kanskje kunne byttet ut begrepet «verdens lunger» med «verdens vaktmester». Regnskogen bidrar til at klimaet og været er i balanse og til at mennesker, dyr og planter har et godt livsgrunnlag. Den utfører sitt arbeid i det stille, og vi mennesker lever vårt dagligliv uten å tenke over verdien av jobben. Men når den slutter å levere sine daglige tjenester, vil vi alle merke det på kroppen. Akkurat som man ville gjort dersom en vaktmester sluttet å komme på jobb.

«Supermarked»: Regnskogens forsyningstjenester

Regnskogen er svært viktig for de mange hundre millionene mennesker som bor i eller i nærheten av skogen, og spesielt for de 60 millionene urfolk som er helt avhengige av den for å overleve. Disse menneskene beskriver ofte regnskogen som et supermarked. Det er fordi den tilbyr et variert utvalg av mat, medisiner og materialer som trengs for å leve i skogen.

Visste du for eksempel at frukten og innmaten fra Açai-palmen har blitt brukt som mat i minst 1000 år? Fra regnskogen i Sør-Amerika har vi blant annet fått avokadoen, paranøtten, chilien, papayaen og søtpoteten. Oljepalmen kommer fra Afrika, og bananer, sukkerrør og et bredt spekter av krydder kommer fra regnskogen i Asia.

Når vilt eller fisk som er fanget skal tilberedes, brukes ofte trebasert brensel hentet fra skogen. Dette er hovedenergikilden til to milliarder mennesker i dag.

Hvis skogens innbyggere blir syke, fungerer regnskogen som et apotek. Bare les disse tallene: 20–50 prosent av omsetningen i den farmasøytiske sektoren (3900 milliarder kroner årlig), har sin opprinnelse fra genressurser. WHO sier at tradisjonell medisin fra planter og dyr er helt avgjørende for helsetjenestene til 80 prosent av Afrikas innbyggere. 52 000 medisinplanter er i bruk på verdensbasis.

«Legen»: Regnskogen forhindrer sykdom

Det er tankevekkende, og litt skremmende, at menneskelig påvirkning på miljøet har blitt koblet til utbrudd av malaria, denguefeber, SARS, ebola og en rekke andre sykdommer. Forskning viser at tap av biologisk mangfold fører til at en viktig økosystemtjeneste forsvinner; det å begrense spredningen av smittsomme sykdommer til mennesker, dyr og planter.

Malariamygg stikker mennesker 278 ganger så ofte i avskogede områder som i områder hvor skogen er intakt

De positive sammenhengene mellom biomangfold og helse er veldokumenterte. Her er noen eksempler:

  • I peruansk Amazonas har man observert at malariamygg stikker mennesker 278 ganger så ofte i avskogede områder som i områder hvor skogen er intakt.
  • Lokalsamfunnene i nærheten av Ruteng Park i Indonesia har færre tilfeller av malaria og dysenteri, mindre skolefravær som følge av sykdom og færre tilfeller av hungersnød som følge av feilslåtte avlinger enn lokalsamfunn uten intakt skog i nærheten. Landsbyer i nærheten av parken har også bedre vannkvalitet.
  • Et mangfold av virveldyr kan redusere tilfeller av borreliose, ettersom mus er en vanlig smittebærer.

«Den livgivende svampen»: Vannets betydning

Mennesker overlever ikke uten rent drikkevann. Dette gir regnskogen oss. Skoger forbedrer vannkvaliteten ved å filtrere det, og ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk renner 67 prosent av alt vann som mennesker kan bruke gjennom skogkledte nedbørsfelt.

Samtidig gir skogens svampfunksjon en rekke andre positive ringvirkninger: Det regulerer vanntilførselen fordi vannet lagres i bakken og gradvis slippes løs. Dette reduserer faren for flom eller at elver tørker inn i perioder med lite nedbør. Det har også stor betydning for matproduksjon, ettersom det gjør at bønder lengre ned i et elveleie kan dyrke fram avlinger uten å frykte at vannet skal forsvinne.

VANNSYKLUSEN. Illustrasjon: Jon Arne Berg. Basert på et konseptuelt diagram av Aila Keto (ARCS)

Trærne på toppen spiller på lag med «svampen» under seg. De fungerer som støttespillere for bier og andre pollinerende insekter. Dette sikrer produksjonen av korn og tilgang på frø for å kunne så i årene som kommer.

Skogen er samtidig en genbank, som inneholder koden til en stor andel av nytteplantene som utgjør verdens avlinger. Denne funksjonen er et viktig sikkerhetsnett mot skadedyr og plantesykdommer. Vi trenger altså et biologisk mangfold både på arts- og landskapsnivå for å kunne sikre stor nok matproduksjon i framtida.

«Termostaten»: Vær og klima

Regnskogen er et enormt karbonlager fordi den binder karbon fra atmosfæren. Derfor utgjør avskoging 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp, og det er således en bred forståelse helt opp på internasjonalt toppnivå for at regnskogsbevaring er nødvendig dersom vi skal nå målet om å forhindre en global oppvarming på over to grader.

Den økonomiske betydningen av regnskogens økosystemtjenester er enorm

Regnskogen forebygger erosjon og den regulerer været. Verdens største regnskog, Amazonas, påvirker for eksempel været og temperaturen ikke bare i Sør-Amerika, men også på andre kontinenter. Friske skoger kan dempe konsekvensene av naturkatastrofer, som er forventet å øke i antall og alvorlighetsgrad på grunn av global oppvarming.

Så hva er regnskogen verdt?

Mange studier antyder at verdien av regnskogens regulerende tjenester, som karbonlagring, rensing av vann og forebygging av erosjon og forurensning er større enn den direkte økonomiske verdien av produkter som mat, tømmer, genmateriale og andre materialer. Den økonomiske betydningen av regnskogens økosystemtjenester er enorm, men det er svært vanskelig å sette en eksakt prislapp på dem.

FN-studien «The Economics of Ecosystems and Biodiversity» (TEEB) antyder likevel at fordelene ved å beskytte skogen som oftest veier opp utgiftene. For å snakke økonomiens språk, kan man si at flyten av økosystemtjenester er utbyttet vi får av naturkapital. Hvis vi beholder aksjene i naturkapital, legges det til rette for en vedvarende leveranse av disse økosystemtjenestene. Det bidrar til varig menneskelig velferd.

Når regnskogene ødelegges, trues de tjenestene skogene gir oss. Det er anslått at nesten to tredjedeler av jordas økosystemtjenester står i fare for ikke å være bærekraftige lenger. Dette rammer mennesker i dag og nedbrytningen gjør det vanskelig å nå utviklingsmål i framtida. For å nå disse målene må det sikres en fortsatt forsyning av det brede spekteret av skogprodukter og tjenester regnskogene gir til verdenssamfunnet.