Fakta nr 2 av 10

Svimlende mange arter

Regnskogene huser minst halvparten av landjordas arter. Men akkurat hvor mange arter det er snakk om, vet ingen. Bare omtrent 15 prosent av artene på jorda antas å være funnet.

Hvis du for 40 år siden ba en biolog anslå hvor mange arter det var på jorda, ville svaret sannsynligvis være «rundt 2 millioner».

Denne gjengse oppfatningen ble sønderknust etter at entomologen Dr. Terry Erwin tidlig på 1980-tallet begynte å undersøke hvor mange arter som egentlig befant seg i den tropiske regnskogen. Ved å spraye bedøvende middel i trekronene kunne han studere det som kom ramlende ned. Det var mye mer enn forskerne hadde drømt om.

Undersøkelser av trekronene ved hjelp av trekronegassing, såkalt canopy fogging, har avdekket en eventyrlig artsrikdom i tropeskogene. Teknikken går ut på at en røyksky av kjemiske insektsmidler sendes opp i trekronene slik at insekter og smådyr blir bedøvet, faller ned og samles opp på en duk som er lagt under treet. 

Mest berømt av slike studier er undersøkelsene utført av Erwin. Da han oppsiktsvekkende fant 1200 ulike billearter på 19 trær av arten Luehea seemanni, gjorde han et enkelt overslag over hvor mange insektarter som kunne tenkes å leve i tropeskogene. Han kom fram til at det kunne dreie seg om så mye som 30 millioner!

Har ikke kartlagt alle beboerne

I dag ligger anslagene på mellom 5 og 30 millioner plante-og dyrearter totalt på jorda, og spriket sier noe om hvor lite vi vet om dem vi deler planeten med. En mye sitert studie fra 2011 konkluderte med 8,7 millioner arter pluss minus 1,3 millioner. At forskerne fremdeles er så usikre kommer av at så mye av naturen er uutforsket, ikke minst i de tropiske regnskogene.

Omtrent 15 prosent av artene på jorda antas nå å være registrert og vitenskapelig beskrevet. Det vi vet om regnskogene er at de rommer minst halvparten av landjordas arter, kanskje så mye som 70 prosent. Selv om botanikere beskriver rundt 2000 nye plantearter årlig, er det likevel mer vi ikke vet om plantelivet i regnskogen enn det vi vet.

På Borneo, som til regnskog å være er relativt godt undersøkt, regner man med at så mye som 35 prosent av artene ikke er beskrevet av forskere. At mer enn 1000 arter av orkidé er samlet inn i Sarawak sier likevel noe om antall desimaler i dette regnestykket. I Brunei var det i 1988 registrert 17 ulike palmearter, mens tallet sju år senere var 140, og stadig dukker nye palmetrearter opp, alle med unike tilpasninger og egenskaper.

Biomangfoldet er samlet i regnskogen

Totalt antall arter av amfibier, fugler, pattedyr, reptiler og karplanter.
Kilde: World Conservation Monitoring Centre of the United Nations Environment Programme (UNEP-WCMC), 2004

Highcharts er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported

De to landene i verden med størst mangfold av pattedyr er to av verdens største regnskogsland, Indonesia med 670 arter og Brasil med 648 arter. Indonesia er også det landet i verden der flest pattedyr er truet, ifølge IUCNs rødliste. Den overveiende største trusselen mot pattedyrene er habitatødeleggelse, altså at regnskogen eller andre områder der dyrene lever, gjøres om til plantasjer og jordbruksland, bygges ut eller ødelegges på andre måter.

«Teddybjørn» dukket opp fra tåka

Den dukket opp i tåkeskogen i høylandet i Ecuador i 2013. Gjemt oppe i trærne dypt inne i skogen i Ecuador og Colombia har den klart å skjule seg for forskerne. Nå troner den øverst på en 10-på-topp-liste over nye arter oppdaget dette året. Olinguito (Bassaricyon neblina), som kan minne om en krysning mellom en katt og en teddybjørn, er i familie med vaskebjørnen.

Olinguitoen er det første nye rovdyret som er beskrevet i Sør-Amerika på 35 år, noe som viser hvor mye vi ikke vet om hva som skjuler seg av arter i de tropiske skogene. Som innbygger i den utsatte tåkeskogen er olinguitoen, som så mange andre kjente og ukjente arter, i fare fordi dens leveområder er truet.  

På topp 10-lista finner vi også et gigantisk tre, Dragetre (Dracaena kaweesakii). Dette treet, som kjennetegnes av ekstremt mange greiner som vokser ut fra stammen, ble «oppdaget» i regnskogene i Thailand, og arten har allerede fått status som truet fordi kalksteinsområdene der trærne holder til er så ettertraktede. Regnskogen i Australia er også representert på lista med en ny gekko, i spraglete mønster og med en ekstremt bred hale som del av «kamuflasjeuniformen».

Hva er så spesielt med regnskogen?

Over halvparten av landjordas arter befinner seg altså på bare seks prosent av jordas overflate. Hvor kommer alle disse artene fra og hvorfor endte de opp akkurat her?

Regnskogene har utviklet seg gjennom 50-100 millioner år. Likhetstrekk mellom regnskogene på tvers av kontinentene kan stamme fra skogen som utviklet seg på superkontinentet Gondwana for millioner av år siden. Men selv etter at kontinentene skilte lag, kan arter ha migrert over havene, med fugler eller som frø spredt med vinden, og fremdeles er ikke alle brikkene i dette biologiske puslespillet falt på plass.

Mennesker kan ta noe av æren for å ha skapt dette overskuddet av livsformer

De ulike regnskogene i verden har også sine egne arter og egne karakteristikker og viser hvordan arter og økosystemer har utviklet seg videre etter at jordskorpa fikk reorganisert seg selv.

Men hvorfor er det så mange arter? Antall arter stiger dramatisk på veien fra polområdene til tropene. (Og hvem kan vel beskyldes for å søke mot varmen?) Men hvorfor tropeskogene spesielt er så mettede av arter er fremdeles ikke fullt ut forstått. Er det på grunn av kampen mellom artene hvor spesialisering er nøkkelen til overlevelse? Eller har det skjedd en sakte akkumulering av arter under stabile forhold gjennom millioner av år? En annen teori er at variasjoner i mikroklima, og det at mindre «lommer» med regnskog har overlevd perioder med kaldere og tørrere klima, har skapt stor artsvariasjon.

Mennesker ødelegger ikke alltid

Teoriene utelukker ikke hverandre. Mest sannsynlig spiller de alle en rolle. Men også mennesker kan ta noe av æren for å ha skapt dette overskuddet av livsformer. Jo mer vi studerer regnskogene, jo tydeligere blir det nemlig at mange områder har vært bebodd av ulike urfolksgrupper gjennom tusener av år.

100 orkideer, 134 amfibier, 71 ulike fisker, 12 pattedyr og en to meter lang elvehai er noen av de 1000 artene som har blitt oppdaget på Ny-Guinea de siste årene

I Amazonas er det spor etter nomadiske samfunn så langt som 9000 år tilbake og etter jordbrukssamfunn som levde der for 4500 år siden. Det er også dokumentert at det levde mennesker i regnskogene i Asia og Afrika flere tusen år tilbake, og at denne tilstedeværelsen ikke nødvendigvis er synonym med ødeleggelse.

Selv om utryddelsen av enkelte arter for flere tusen år siden er et resultat av menneskelig aktivitet, er det også tegn på at mennesker, gjennom bruk av naturressursene, har bidratt til større artsmangfold. Dette utfordrer selvsagt ideen om den mystiske og urørte regnskogen.

Ny og utrydningstruet - samtidig

Siden 2010 er det oppdaget over 440 nye arter i Amazonas, blant dem en murrende ape og en ny, men utrydningstruet, pilgiftsfrosk fra regnskogen i Guyana. På øya Ny-Guinea i Oseania oppdager forskere stadig nye arter, over 1000 de siste årene, deriblant over 100 orkideer, 134 amfibier, 71 ulike fisker, en over to meter lang elvehai og 12 pattedyr.

Det at man stadig finner ny arter er en klar indikasjon på at det finnes et stort og uoppdaget biologisk mangfold i verdens regnskoger. Når regnskogen ødelegges, forsvinner også dette artsmangfoldet.