– Hvis palmeoljen kommer, blir det krig

Gå til innholdet
Strand

I et lite trehus sitter en gruppe menn og prater engasjert. De har skrevet flere protestbrev til myndighetene, men ikke fått noe svar. Neste skritt er demonstrasjon. Og hvis det ikke nytter: krig.

– Vi er villige til å ofre alt for å ta vare på skogen og levebrødet vårt. Vi håper det vil gå fredelig for seg, men hvis myndighetene ikke hører på oss, har vi ikke noe annet valg enn å gjøre klar våre piler og buer, sier 30 år gamle Heronimus Tatebburuk.

Mennene rundt ham nikker samstemt. Vi møter dem i landsbyen Puro sør på øya Siberut, den største av Mentawai-øyene. Skogen har vært hjemmet deres i flere generasjoner. Og slik ønsker de at det fortsatt skal være. Men hele deres tilværelse er nå truet. Truet av det økende forbruket av palmeolje.

– Vi bor på en liten øy med begrensede landområder. Kommer oljepalmeplantasjene hit, vil det ikke være noe land igjen til oss, fortsetter 30-åringen og får støtte fra de andre.

Avhengige av skogen

Her på Mentawai står skogen fortsatt frodig og intakt. Innbyggerne lever av det de får fra naturen. De jakter på aper og villsvin, eller fisker i elva. De dyrker kakao og nellik som så selges på markedet. De bruker trærne til hus- og båtbygging, men sørger alltid for at de ikke tar mer av naturen enn akkurat hva de trenger. Til det er skogen for viktig.

– Vi står i fare for å miste alt. Det livet vi kjenner i dag vil bli ødelagt av oljepalmeplantasjene, sier Heronimus.

Nærmere 15 000 familier over hele Mentawai risikerer å miste alt de eier

Urlik Tatubeket

Og innbyggerne i Puro vet hva de snakker om. Det er nå over 20 år siden de sist mistet jorda si. Den gang til et tømmerselskap. Flere hektar med landjord gikk tapt rett foran øynene deres. Avfallet fra selskapet ble ført rett ut i elva, og med forurensningen kom død fisk og forgiftede åkre. Fortsatt er ikke jorda helt friskmeldt, og nå frykter lokalsamfunnet en reprise.

Hele øygruppa vil rammes

Det var en ren tilfeldighet at landsbyen til Heronimus fikk vite om plantasjeplanene. På kontoret til distriktsmyndighetene kom de over et kart som viser at store deler av landjorda planlegges å gjøres om til oljepalmeplantasjer.

Øya Siberut strekker seg over 4000 km². Halvparten er i dag gjort om til en fredet nasjonalpark, noe som gjør det ulovlig å bo eller drive hogst i dette området. To oljepalmeselskaper er i dag blitt forespeilet lisens på 700 km², som betyr at hvis planene godkjennes av myndighetene, så vil lokalbefolkningen ha minimalt med landjord igjen.

Det er altså ikke bare innbyggerne i Puro som vil bli rammet. Kartet som ble funnet omfatter ytterligere fem landsbyer, og hvis et selskap først får tillatelse til plantasjedrift, kan det åpne dørene for flere.

– Nærmere 15 000 familier over hele Mentawai risikerer å miste alt de eier. Kanskje vil 900 få arbeid på plantasjene, men hva vil skje med resten? Vi har ikke sult og fattigdom på Mentawai i dag, men den situasjonen vil bli snudd på hodet dersom palmeoljen får gjøre sitt inntog her, sier Urlik Tatubeket, som er prest for den protestantiske kirka i Puro.

Trenger nordmenns hjelp

Gjennom radio og aviser har de hørt skrekkhistorier fra plantasjene på Sumatra, hvor det ofte er konflikter mellom lokalbefolkningen og selskapene. Den en gang frodige jorda er borte, og det er blitt vanskelig å dyrke både kakao og frukt. En utvikling folket på Mentawai ikke ønsker.

Vi håper nordmenn tenker over konsekvensene. At jo flere produkter av palmeolje som lages og konsumeres, jo mer lider vi

Heronimus Tatebburuk

Mennene i det lille trehuset vet også årsaken til at oljepalmeplantasjene ekspanderer. Indonesia trenger inntekter og skor seg på etterspørselen av palmeolje til både mat og kosmetikk. At det er Vestens behov som nå står for ødeleggelsene av regnskogen provoserer innbyggerne på Mentawai.

– Vi håper nordmenn tenker over konsekvensene. At jo flere produkter av palmeolje som lages og konsumeres, jo mer lider vi. Vi håper derfor det er mulig å finne en erstatning for palmeolje, slik at folket her slipper å lide i framtida, sier Heronimus.

Palmeolje i Indonesia

  • Palmeoljeindustrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Indonesia og Malaysia.
  • Nærmere 85 prosent av palmeoljen som brukes i norske matvarer kommer fra disse to landene.
  • Mange industriselskaper bruker vold og ulovlige metoder for å ta skogen fra urfolk og andre lokalsamfunn.
  • Regnskogfondet samarbeider med YCM som jobber med styrking av urfolks rettigheter, opplysningsarbeid og politisk påvirkning overfor lokale myndigheter på Mentawai.
  • Regnskogfondets palmeoljeguide gir deg oversikten over hvilke norske matvarer som inneholder palmeolje.