Den tropiske regnskogen
– et grønt univers

Gå til innholdet
Elv i regnskog

Når vi skuer ut mot verdensrommet, mot mylderet av stjerner, kan vi undre oss over om det finnes liv der ute. Men det eneste stedet vi med sikkerhet vet at det finnes liv, er vår egen planet. Den tropiske regnskogen er som et grønt univers der det meste er uoppdaget.

Regnskogen har utviklet seg gjennom de siste 50-100 millioner år som et frodig, grønt «magebelte» langs ekvator. Det er kombinasjonen av høy temperatur året rundt og konstant høy fuktighet som gir grunnlag for den rikholdigste naturtypen på planeten. Nedbørmengden må være minst 2000 millimeter i året. I noen tropiske regnskoger faller så mye som 10 000 millimeter i året. Trekronene danner flere sjikt høyt oppe, med enkelte kjempetrær på 40-50 meter som hever seg opp over resten av tropetaket.

Trekronene vokser nesten sammen og slipper lite lys gjennom til plantene nedenfor. Derfor er det typisk at trestammene er dresset opp av mange forskjellige planter som søker en plass i solen. De fleste er epifytter, planter som ikke snylter på vertstreet, men bruker det som vokseunderlag.

Lav, moser, bregner, lianer, bromeliader (slektninger av ananas), orkideer og andre blomsterplanter dekker ofte trestammene fullstendig. Nede ved skogbunnen er det skyggefullt og kjølig. Her ligger frø og venter, ofte i årevis, på de riktige livsbetingelsene. Når et stort tre faller og skaper en lysning, spirer frøene og overtar tomrommet. Jordsmonnet er tynt og sårbart. Trærne trenger støtte for å stå stabilt og har utviklet ulike typer støtterøtter.

Tropeskog og klima

Tropeskogene er enormt produktive. Den grønne, frodige vegetasjonen vokser svært raskt. Plantene forbruker store mengder av drivhusgassen karbondioksid samtidig som det produseres store mengder oksygen. Også nedbrytningen av dødt organisk materiale skjer svært raskt, og i denne prosessen frigjøres karbonet som har vært bundet i den levende vegetasjonen.

Mange av dagens tropeskoger er i en fase hvor de henter seg inn etter tidligere katastrofer, som menneskelige inngrep

Når mengden tropeskog endres, får det store virkninger på karbondioksid-regnskapet og oksygenproduksjonen. Hvis tropeskogen øker i omfang slik at det er reell tilvekst og økning i biomasse, så vil dette også innebære et netto opptak av karbondioksid og tilsvarende produksjon av oksygen. Motsatt fører avskoging til utslipp av store mengder karbondioksid konsentrert over kort tid, helt i utakt med det langsiktige, naturlige kretsløpet. Dette bidrar sterkt til klimaendringene.

Mange av dagens tropeskoger er i en fase hvor de henter seg inn etter tidligere katastrofer, som menneskelige inngrep. En slik skog tar opp store mengder karbondioksid ved at trærne enda ikke er utvokste. Når trærne med tilhørende planteliv, øker i størrelse, vil det gi et netto opptak av karbondioksid uten at skogarealet øker. En ny studie fra afrikanske tropeskoger i tidsrommet 1968 til 2007 viser at dette er tilfelle. Forskergruppen fant at trærne hadde tatt opp gjennomsnittlig 0,63 tonn karbon per hektar per år. Men trær vokser ikke evig. Før eller senere vil skogene nå et klimaks der oppbygging og nedbrytning utligner hverandre.

Tropeskogene virker inn på skydannelse og nedbørsmønster i store områder. Skogen er som en gigantisk svamp som holder på enorme mengder vann. Når skogen fjernes, vil store vannmengder fra heftig tropisk regnvær, styrte nedover i terrenget og dra med seg det sårbare jordsmonnet. Elvene blir fylt opp av rødt slam. Når jordsmonnet vaskes vekk, forsvinner også muligheten til at ny tropeskog kan vokse fram i overskuelig framtid.

Nye medisiner

En rekke viktige medisiner og kjemiske produkter kommer fra tropeskogene. Kurare, stryknin og rotenon er velkjente eksempler, benyttet av indianere i Amazonas i uminnelige tider. Kinin fra barken av et tre var lenge den eneste medisinen mot malaria. Reserpin revolusjonerte behandlingen av psykiske lidelser. Vincristin og vinblastin fra rosegravmyrt ga effektiv behandling av leukemi hos barn.

Den beste livsforsikringen er å ta godt vare på rikdommen av egenskaper, tilpasninger og løsninger livet selv har bygd opp gjennom millioner av år

Så langt er det først og fremst planter og sopp som er utnyttet til framstilling av nye medisiner. Hvilke muligheter som ligger i utnyttelse av kjemiske forbindelser fra insektverdenen kan vi foreløpig bare drømme om. Den lille pilgiftfrosken Epipedobates tricolor har et giftig hudsekret med en komponent, epibatidin, som er 200 ganger mer virksomt enn morfin som smertestillende middel.

Spredningen av fuglevirus og svineinfluensa har skapt frykt for nye, verdensomspennende epidemier. Det har skjedd før. Svartedauden utryddet opp mot halvparten av befolkningen i vår del av verden på 1300-tallet, mens influensaepidemien Spanskesyken drepte 20-40 millioner mennesker fra 1918-20. Nye sykdommer og pandemier vil komme. Den beste livsforsikringen må være å ta godt vare på rikdommen av egenskaper, tilpasninger og løsninger livet selv har bygd opp gjennom millioner av år.

Skattkammer for overlevelse

Med sin rikdom av livsformer utgjør tropeskogene planetens store skattkammer med uante muligheter for framtidige generasjoner. Ødeleggelsen av tropeskog må være vår tids største galskap. På rekordtid fjerner vi planetens ypperste manifestasjon av liv. Og det er vi som har kalt oss selv Homo sapiens – det intelligente, tenkende mennesket – som står bak. Ved å utarme selve skattkammeret av liv, reduserer vi vårt eget livsgrunnlag dramatisk.