Det tapte landet

Gå til innholdet
Rasert regnskog

I hjertet av Borneo står Sarwepin og ser ut over det tilsynelatende grønne landskapet. Men landet foran ham er tapt for alltid. En gang stod trærne store og høyreiste her. Om kort tid er de erstattet med oljepalmeplantasjer.

Øya Borneo har alltid hatt noe litt magisk ved seg. Uendelige områder med regnskog. Hjemmet til tusener av uerstattelige dyrearter, deriblant orangutangen. Et vilt, vakkert og eksotisk landskap som dessverre er i ferd med å endre seg til det verre.

Det vet Sarwepin alt om. Han kommer fra landsbyen Jahanjang i den indonesiske provinsen Sentral-Kalimantan på Borneo, hvor de i årevis livnærte seg på å høste rotting fra skogen, av fiske og jordbruk. Nå domineres området av oljepalmeplantasjer, ulovlig hogst og forgiftede elver.

– Vi har aldri hatt noe ønske om å ødelegge skogen. Vi vil heller bevare den for framtidige generasjoner. Selskapene kommer med lovnader om ei bedre tid. Hittil har vi bare sett forurensning, færre fisk og brutte løfter, sier Sarwepin.

Brutte løfter

Som så mange landsbyer fikk også Jahanjang besøk av et palmeoljeselskap. Om ikke bare grønne skoger, ble de lovet inntekter fra en andel av plantasjen. Et forlokkende tilbud for mange. Flere år seinere har de fortsatt ikke fått det de ble lovet. I stedet tok selskapet en større andel av skogen enn først forespeilet. Og det på ulovlig vis.

– De tok mer enn de hadde krav på. Skogen vår er erstattet med kilometer på kilometer med myr, plantasjer og forurenset vann, sier Sarwepin mens han lener seg på stokken som opprinnelig skulle markere grensen mellom plantasjen og skogen.

Palmeoljeselskapene erstattet skogen vår med kilometer på kilometer med myr, plantasjer og forurenset vann

Sarwepin

På hans venstre side skulle trærne fortsatt ha strukket seg mot den blå himmelen. I stedet er stokken blitt et symbol på hva Sarwepin og resten av landsbyen mistet da plantasjeselskapet kom.

Vi står sammen med Sarwepin og ser hva som har gått tapt. For å komme hit har vi kjørt flere mil på humpete landeveier og elvelangs i små motorbåter. En transportrute der utsikten preges av palmeoljeplantasjer på rekke og rad, og der stort sett all møtende trafikk er fullastet med enten palmeoljefrukt eller ferdig palmeolje som skal sendes til europeiske forbrukere.

– Skogen gav oss alt vi behøvde. En inntekt, vann, mat og medisiner. Vi vet best hvordan man kan høste av skogen, uten at den blir ødelagt – i motsetning til palmeoljeselskapene, sier Sarwepin.

Kampen om ressursene

Palmeoljeindustrien har i dag vokst seg stor. Indonesia og Malaysia står for opptil 85 prosent av all produksjon i verden. Dette har endret skjebnen til verdens tredje største øy, Borneo, og menneskene som bor der. Provinsen Sentral-Kalimantan dekker 155 000 kvadratkilometer av øya. Hittil er nærmere 80 prosent av dette landområdet lovet bort i ulike konsesjoner – hovedsakelig til palmeolje og gruvedrift.

Vi besøker mennesker som Sarwepin for å høre hvordan livet var før og etter palmeoljens inntog på øya. Men det er ikke bare negative historier vi blir fortalt. En kort kjøretur unna landsbyen til Sarwepin, finner vi Tumbang Runen. I et par år nå har han og familien hatt jobb på palmeoljeplantasjen. Og fått et bedre liv.

– Jobber vi hardt nok, kan lønna bli god – opptil 30 kroner dagen. Vi har fått tak over hodet, og barna kan gå på skole. Etter at fisken forsvant på grunn av forurensningen fra plantasjene, er dette nå den beste løsningen for oss, forteller Runen.

Familiefaren vet ikke hvor lenge han har jobb, men håper det kan bli langvarig. De fikk nylig vite at en palmeoljefabrikk skal bygges i nærheten av plantasjen. Det kan i så fall bety mer jobb til flere mennesker.

– Vi har ingenting negativt å si. Alt vi har i dag, kan vi takke palmeoljeselskapet for, sier Runen.

Palmeolje på godt og vondt

I et land med 240 millioner mennesker er også dette en historie som er verdt å fortelle. Palmeoljeindustrien får mye av æren for at Indonesia nå opplever stor økonomisk vekst. Minst 14 millioner indonesere er i dag avhengige av inntektene de får fra palmeoljeindustrien, hevder interesseorganisasjonen Indonesia Palm Oil Association. Takket være palmeoljen skal disse nå ha fått en forbedret levestandard, gode inntekter, skolegang til barna og helseforsikring.

Men som alltid finnes det to sider av samme sak. Flere miljø- og rettighetsorganisasjoner, som Sawit Watch, rapporterer om elendige arbeidsforhold på plantasjene, lønninger langt under landets minimumsnivå, slavelignende deltidskontrakter og helseproblemer som følge av giftige kjemikalier.

I kampen mot palmeoljeindustrien blir urfolk ofre for landgrabbing, ulovlig hogst og vold

Anja Lyngsmark

Fortsatt lever 15 prosent av befolkningen i Indonesia under fattigdomsgrensen. Det antas at opp til 40 millioner indonesere er avhengig av skogen for å livnære seg, men mange av disse deler skjebnen til Sarwepin. De står i fare for å miste landet sitt til fordel for en stadig ekspanderende palmeoljeindustri. Og det har ikke bare gått fredelig for seg. Det er registrert over 200 konflikter mellom lokalsamfunn og selskaper som har fått tillatelser til å bruke deres tradisjonelle landområder. De fleste av konfliktene gjelder hogst- eller palmeoljeselskaper.

– Vi får jevnlig rapporter fra våre samarbeidspartnere om brudd på urfolks rettigheter. I kampen mot palmeoljeindustrien blir urfolk ofre for landgrabbing, ulovlig hogst og vold. Uten formelle rettigheter til eget land blir det en kamp på nærmest liv og død mot en stadig ekspanderende palmeoljeindustri, sier kampanjekoordinator i Regnskogfondet, Anja Lyngsmark.

Urfolks rettigheter gir håp

En viktig seier for miljøbevegelsen i Indonesia kom 16.mai i år, da landets grunnlovsdomstol anerkjente urfolks rett til sine tradisjonelle skogområder. Dommen gir bedre rettigheter for de millionene av menneskene som fortsatt er avhengig av skogen for å overleve, og et fornyet håp for regnskogen som fortsatt dekker store deler av Borneo.

For Sarwepin er det imidlertid for sent. Landet hans er allerede gått tapt.

Palmeolje i Indonesia

  • Indonesia er sammen ved Malaysia verdens største produsent av palmeolje.
  • Omtrent 75 prosent av landets plantasjer og palmeoljeproduksjon er lokalisert på øyene Sumatra og Borneo.
  • Indonesia har blant verdens høyeste utslipp av klimagasser på grunn av rasering av regnskog til fordel for palmeoljeplantasjer som ofte etableres i karbonrik torvmyr.
  • Forbruket av palmeolje øker kraftig globalt. Importen av palmeolje til Europa er doblet siden 1999, og det er forventet en ny dobling innen 2020, ifølge UNDP.
  • Nesten all palmeolje som brukes i Norge kommer fra Indonesia og Malaysia.