Kjemper mot gullgraverne

Gå til innholdet
Davi Kopenawa Yanomami

På 1970-tallet begynte ryktene å spre seg om at det fantes både tinn, diamanter og gull dypt inne i Amazonas. For yanomamiindianerne ble invasjonen av gullgravere et brutalt møte med de hvites verden.

Dypt inne i Amazonas, på begge sider av grensa mellom Brasil og Venezuela, bor yanomamiindianerne. Med rundt 20 000 innbyggere på brasiliansk side av grensa, er yanomami den største urfolksgruppa i Brasil som fortsatt lever tilnærmet tradisjonelt: De lever slik de har levd i tusenvis av år.

Som liten gutt trodde ikke Davi Kopenawa Yanomami at det fantes en annen verden utenfor regnskogen. Han trodde at hans folk var det eneste som fantes i verden. Ikke så rart, ettersom Davi på denne tida aldri hadde møtt andre folkeslag. Livet var godt i skogen, men lite visste han om at det finnes både en nasjonalstat og mennesker som vil gjøre krav på skogen hvor Davi og folket hans lever.

Så kom 40 000 gullgravere

Problemene begynte i 1973 da Brasils myndigheter bestemte seg for å bygge veier gjennom yanomamienes område. Først kom noen av dem. Så enda flere. Til slutt hadde om lag 40 000 gullgravere invadert Davis hjemtrakter. Katastrofen var et faktum.

De kom som maur. Elver ble forurenset, og dyr forsvant. Svært mange av folket mitt døde fordi de ikke tålte sykdommene til de hvite

Davi Kopenawa Yanomami

Etableringen av gullgravingsfelt og flystriper førte stadig til nye konflikter mellom gullgravere og yanomamiene. Indianerne hadde liten motstandskraft mot de sykdommene som gullgraverne brakte med seg som malaria, influensa og tuberkulose.

Gullgraving er ifølge brasiliansk lov forbudt på indianske områder. Byggingen av provisoriske flystriper i jungelen er også i strid med loven. Dette stanset imidlertid ikke gullboomen, og det forandret livet til Davi Kopenawa Yanomami.

Siden Davi var «14-15 år», som han selv sier, har han hatt én oppgave: Å fortelle verden om hva som skjedde med folket hans for 30 år siden. Slik at det ikke skulle skje igjen.

– De kom som maur. Elver ble forurenset, og dyr forsvant. Svært mange av folket mitt døde fordi de ikke tålte sykdommene til de hvite, sier Davi i dag.

Selv mistet han begge foreldrene sine og store deler av familien. Men Davi overlevde. Det var da han fikk det han omtaler som kallet sitt. Ved hjelp av naturens kraft skulle han fortelle denne grufulle historien videre. Det måtte aldri få gjenta seg.

Stort gjennombrudd i 1992

Som ung mann sto Davi i første rekke i kampen for anerkjennelse av yanomamienes land. Det var en kamp først og fremst drevet av indianerne selv og deres allierte i Brasil, men med støtte også fra blant annet Regnskogfondet. I 1992 kom gjennombruddet. Yanomamiene fikk anerkjent sitt eget territorium på 96 000 km² – et område på størrelse med Portugal – og gullgraverne ble kastet ut av området. Kampen var tilsynelatende kronet med en dyrekjøpt seier.

Vi indianere må også stå sammen med hvite som støtter vår kamp og som forstår at regnskogen må bestå

Davi Kopenawa Yanomami

I løpet av de 20 årene som har gått etter dette, har indianerne kunnet støtte seg til den nye grunnloven for å beskytte seg mot angrep og ulovlige inntrengere utenfra. Men til tross for forpliktelser i eget lovverk og i internasjonale konvensjoner, har beskyttelsen fra myndighetene vært mangelfull. Urfolk har i stor grad selv måttet beskytte seg mot ulovlige inntrengere, og grunnleggende rettigheter, som retten til helse og utdanning har i liten grad blitt oppfylt. Territoriene har likevel vært en viktig forutsetning for å hevde slike rettigheter.

I dag er trusselen fra gullgraving igjen økende i yanomamiterritoriet. Gullprisene på det internasjonale markedet har doblet seg, fra RS 50 i 2010 til RS 110 i 2011, og yanomamienes organisasjon Hutukara rapporterer om økt gullgraveraktivitet.

– De hvite er ute etter den verdifulle skogen og mineralene under jorda. Vi, fra ulike indianergrupper må kjempe sammen. Vi må også stå sammen med hvite som støtter vår kamp og som forstår at regnskogen må bestå, sier Davi.

Ble politianmeldt for arbeidet mot gullgraving

Indianerlederen har også opplevd å bli motarbeidet i sitt arbeid med å få bukt med det økende problemet med gullgravere. De siste fem årene har Hutukara drevet systematisk kartlegging av ulovlig gullgravervirksomhet og sendt anmeldelser til myndighetene. Det resulterte i 2011 med at føderalpolitiet opprettet en politisak mot Davi, der han anklages for å komme med falske beskyldninger.

Året etter ble han tiltalt i henhold til anklagene. Hutukara svarte med å dokumentere grunnlaget for anmeldelsene og krevde at saken skulle henlegges. De stilte også spørsmål ved om det egentlige målet med anklagen var å skremme Davi og begrense Hutukaras handlingsrom. Først i 2014 etter at Davi, en advokat og flere ansatte i Hutukara hadde brukt betydelige mengder tid for å rydde opp i saken, ble den henlagt av en føderal domstol.

Volden mot urfolk øker

De som presser på for å svekke urfolksrettighetene er de samme som ønsker tilgang på ressursene i territoriene. Med minnet om de katastrofale følgene gullgraverbølgen på 1980-tallet fikk og visshet om at over halvparten av yanomamiterritoriet er dekket av søknader om å utvinne gull, er det ikke vanskelig å forestille seg at yanomamiene frykter lovforslagene som vil svekke både landrettigheter og retten til selvbestemmelse og konsultasjon.

Flere rapporter viser i dag til at det er en klar økning i vold, trusler og rettsforfølgelse av urfolk og miljøaktivister. Davi Kopenawa Yanomami vet mer om dette enn de fleste. Han er selv blitt drapstruet, og han forteller om et tilfelle hvor gullgravere gikk inn i en yanomamilandsby og drepte 16 mennesker. Han vet at kampen er farlig. Men han er ikke redd.

– Fiendene er mange og de allierte er få, men jeg må fortsette kampen. Naturen har valgt en vei for meg. Jeg skal beskytte rettighetene våre, beskytte folket mitt og beskytte skogen, sier Davi Kopenawa Yanomami.

Fakta om yanomamiene

  • Utgjør om lag 20 000 i Brasil, og anslagsvis like mange i Venezuela.
  • Er den største folkegruppen i Amazonas som i stor grad fortsatt lever tradisjonelt i regnskogen.
  • Regnskogfondet har siden 1991 støttet yanomamienes arbeid for å sikre territoriet.