Langstrakt design

Gå til innholdet
Blad

Ett tre har blader som de ruller til rør når det blåser for ikke å bli feid overende. Et annet inviterer sinte maur til å bo på stammen for å bite av slyngplanter som forsøker å klatre seg oppover. Andre igjen er så fulle av farlige kjemikalier at ingen tør nærme seg.

Regnskogens trær har gjennom millioner av år perfeksjonert sin design for å kunne overleve under ekstreme konkurranseforhold. Resultatet er ikke mindre enn beundringsverdig. Godt materialvalg, konkurransedyktige, vakre, bestandige, tilpasningsdyktige, klimavennlige og nyttige. Fantes det en naturens designpris, hadde regnskogens langstrakte kjemper vært klare kandidater.

Solrike takterrasser

Det finnes ikke én fasit på hva som fungerer i regnskogen. Her er det så mange fiender at det gjelder å utvikle strategier for å overleve som ingen andre har tenkt på. På et hektar i regnskogen kan det finnes så mange som 300 forskjellige treslag, hvert med unike tilpasninger! Et enkelt tre er igjen bolig for flere hundre ulike planter, insekter og dyr. Det meste av dette yrende livet befinner seg i sola høyt over bakken, oppe i trekronene.

Tropene består hovedsakelig av blomst- og fruktbærende trær. I disse varme, våte og relativt vindstille omgivelsene, begrenses treets høyde av muligheten til å forsyne bladene med vann. Stammen trenger likevel ikke å være så tykke som hos bartrær da de er utstyrt med mer effektive transportrør. Barken er også tynnere fordi det i tropene ikke er fare for frost. Trærne i regnskogen vokser seg derfor høye fortere, noe som er en stor fordel.

Dråpeformede blad

De fleste trær produserer blomster og frukt i trekronen. Velduftende blomster tiltrekker seg insekter for pollinering. At det er dyr som er de viktigste frøsprederne er heller ikke tilfeldig. Når det blåser lite er dyr nemlig mer effektive enn vinden til å spre frøene. Trærne lokker aper og fugler til seg med sine saftige, fargerike og søte frukter, noe som vi menneskene også vet å nyte godt av. Frøene spres både gjennom avføringen til fruktspisende dyr eller ved at noe av det bugnende overskuddet graves ned i påvente av strammere tider.

Noen ting er fellestrekk for regnskogens trær: høye slanke stammer, relativt små kroner og enorme støtterøtter. Bladene er ofte store, tykke og ovalformede, med spisse dryppetapper. De dråpeformede bladene gjør at det kraftige regnet drypper gjennom bladverket og ikke når bakken med slik voldsom kraft at det skyller med seg jordsmonnet. Dråpeformen gjør også at vann ikke samler seg på bladene og gir grobunn for mugg og råte.

Fordelen med å være et tre

Trær er uslåelige når det gjelder å kare til seg en plass i sola. De er i stand til å vokse fra og overskygge de fleste andre planter. Trærne må opp og fram for å fange mest mulig lys til energiproduksjon. Her gjelder det å ha orden i rekkene. For hva er den beste måten å fange mest mulig lys på? Den mest åpenbare måten er å skape et bredt men relativt tynt paraplyformet løvverk. Dette vil fange maksimalt sollys og samtidig kaste skygge på de som vokser under.

Problemet er at bladene ikke klarer å utnytte alt sollyset som treffer dem. I fullt sollys, slik det ofte er i tropene, er det derfor bedre for et tre å ha en litt mindre radius av blader og plassere disse i dybden. Hvert lag gjøres så diffust at det slippes lys ned til laget under. Med behov for bare 20 prosent sollys kan selv de nederste bladene produsere for fullt.

Det er likevel to ulemper. Ved overskyet vær klarer ikke de nederste bladene å produsere nok. De blir en belastning for treet. Treet vokser nå saktere enn et tre med ett bredt lag. En annen fare er at det lekker sollys ned til bakken og gir mulighet for at et raskere tre vokser seg opp gjennom bladverket og overskygger treet med sin tette paraply av blader.

Konkurrerer om lyset

Den mest åpenbare måten å konkurrere for lys på er å vokse seg høyere enn de andre trærne rundt. I regnskogen finnes trær som gjør nettopp det. Når man skuer ut over regnskogen ser man disse stikke hodene sine høyt over de andre. Disse langstrakte kjempetrærne klarer ikke å kaste total skygge over skogen under fordi de ikke har tett nok bladkrone.

Dette av flere grunner. De er så høye at tyngdekraften i stammen begrenser vannforsyningen til kronen. De klarer derfor å støtte bare et begrenset antall blader. De er også mer sårbare for vindkast, og må derfor utvikle stabiliserende egenskaper – det betyr igjen færre blader. De kan også ha avlange blader som de ruller sammen til rør når det blåser og dermed avdemper vinddraget. I tillegg har de fleksible, relativt slanke stammer og godt forankrede røtter.

Det meste av livet i regnskogen utspiller seg likevel i trekronene litt lenger ned - omtrent 30-50 meter over bakken. Trærne i dette mellomsjiktet har færre problemer med vanntilførsel og vind og har derfor en tettere og bredere trekrone. Trærne impregnerer seg selv med kjemikalier som terpentin og fenol som holder insekter og sopp borte og gir den tette, motstandsdyktige veden en mørk eller gyllen farge. Disse trærne kan bli flere hundre år gamle. Treslagene meranti, mahogni og teak er eksempler på trær med disse egenskapene.

I den mørke underskogen

Til tross for at ikke mye sollys går til spille, er det likevel grobunn for en kategori trær tilpasset den skyggefulle skogbunnen. Underskogtrærne produserer et tynt lag med blader som tar det lille av lys tilgjengelig, akkurat nok til å overleve. Disse trærne vokser ekstremt sakte og må være i ytterste beredskap mot angrep. Veden er ofte enda tettere og mørkere enn hos trærne i etasjen over. Ibenholt er så tett at det synker i vann og så full av forsvarskjemikalier at veden er helt svart.

Til syvende og sist faller en kjempe eller det oppstår skogbrann. Da tar det ikke lang tid før de raske, lette pionértrærne er på pletten.

Relativt lite rom for nyetableringer gjør regnskogen til stabile miljøer. Trær lever likevel ikke evig. Til syvende og sist faller en kjempe eller det oppstår skogbrann. Da tar det ikke lang tid før de raske, lette pionértrærne er på pletten. Kanskje har et frø ligget i bakken i årevis og ventet på denne sjansen. Disse trærne har ikke tid til å investere i verken kjemikalier eller massivt treverk. De kan være nærmest hule og har glatte stammer. Balsatreet er mye brukt i modellfly nettopp på grunn av disse fjærlette egenskapene.

Regnskogtrærnes verste fiende

Gjennom et uendelig tidsrom er hver nisje i regnskogen blitt tatt i bruk. Ikke en kvadratmeter er ubrukt, ikke en solstråle går til spille. Et foreløpig ukjent antall arter av dyr, planter og mikroorganismer eksisterer på og i hverandre. Regnskogen er en verden fylt av verdener. Kampen for tilværelsen gir grobunn for ytterligere spesialiseringer som igjen gir nye muligheter til overlevelse og nye arter og tilpasningsformer oppstår. Regnskogtrærnes verste fiende er likevel mennesket. Denne kampen kan trærne bare vinne når vi innser hvilke ufattelig rikdom i form av biologisk mangfold, mat, medisiner og råvarer som ligger i en levende regnskog.