Medisin mot giftige frukter

Gå til innholdet
Arapapegøyene har fjær i sterke farger, og er kanskje spesielt kjent for sin sterke rødfarge.

De store og fargerike arapapegøyene er intelligente fugler. Det kraftige nebbet er et effektivt redskap for å åpne frukter med hardt skall. Dermed har de få konkurrenter om disse fruktene. Fordi arapapegøyen tar magemedisinen sin, kan de også spise giftige frukter.

Arapapegøyer er kjent for at de samler seg i mengder i bratte elvebredder med leire. Ved å spise leire får de i seg leirmineralet kaolin, som tar opp og nøytraliserer gift i maten. Kaolin er også en velkjent ingrediens i magemedisin for mennesker. Leiren inneholder dessuten verdifulle salter og mineraler, som kan bidra til at fuglene holder seg friske og sterke. Og de holder seg godt. Arapapegøyer kan bli mer enn 50 år gamle.

Utvidet meny

Både det sterke nebbet og magemedisinen gjør at arapapegøyene kan spise frukter som få konkurrenter kan utnytte, enten fordi fruktene er vanskelige å åpne eller for giftige. I en studie ble kostholdet til arapapegøyer og en fruktetende apeart sammenlignet. Apearten svartskjeggsaki (Chiropotes satanas) oppsøkte ofte de samme trærne som araene for å spise frukt.

Det viste seg at arapapegøyene kunne spise umodne frukter, som apene først kunne spise når de var modne og mindre giftige. De utnyttet også en giftig frukt som apene aldri spiste. Det ser altså ut til at arapapegøyene kan utnytte et større spekter av giftige frukter i sitt kosthold ved at de tar sin magemedisin regelmessig.

Salt i maten

De mest kjente stedene der mengder av arapapegøyer samles for å spise leire ligger i det vestlige Amazonas. Flere studier i dette området de senere årene har nyansert bildet av arapapegøyenes leirespising. En studie fant et høyt kaolin-innhold i leiren som ble spist, mens en annen studie i stedet påviste et høyt saltinnhold. Salt er mangelvare i dette området, som ligger langt fra havet. Dette kan også være et viktig tilskudd for fuglene sammen med andre mineraler.

Medisinske ekspedisjoner

Det er kjent at mange dyr skaffer seg et tilskudd av mineraler ved å spise jord.

Mer overraskende er det at en rekke forskjellige dyr skaffer seg medisiner, ofte i form av planter som kun utnyttes til dette formålet. Det er for eksempel kjent at sjimpanser kan legge ut på egne ekspedisjoner for å skaffe seg plantemedisin mot innvollsparasitter.

Rødkolobus-apene på Zanzibar har lært seg å utnytte kull, som de bruker for å nøytralisere giften i blader de spiser

Rødkolobus-apene (Procolobus kirkii) på Zanzibar har lært seg å utnytte kull, som de ofte finner i tilknytning til bebyggelse og menneskelig aktivitet. De utnytter kullet for å nøytralisere giften i blader de spiser. På den måten kan de utvide menyen til flere planter som er uspiselige for andre. Helt tilsvarende arapapegøyenes løsning og vår egen bruk av aktivt kull ved magetrøbbel. Kanskje vi kan oppdage flere nye medisiner ved å studere dyrs medisinbruk?