Xingu - regnskogen som ble reddet

Gå til innholdet
Skogdekke

Xingu-territoriet i Brasil har gitt oss oppskriften på hvordan man kan verne om et stykke regnskog.

Den grønne halvøya er på størrelse med Hedmark fylke og skjærer seg gjennom et hav av soyaplantasjer. Xingu-territoriet er så tydelig at du kan se det på et satellittfoto av hele Brasil. Hva er årsaken til at dette enorme regnskogsområdet ikke er blitt til plantasjer for lenge siden?

Det hele startet i 1961 da brasilianske myndigheter for første gang tildelte forskjellige urfolksgrupper ett, felles territorium – urfolksparken Xingu. I dag er territoriet hjem til om lag 5500 mennesker i 77 landsbyer fordelt på 16 urfolksgrupper. Urfolkene har for all framtid fått eksklusiv rett til landområdet og ressursene som ligger over bakken.

Disse rettighetene er det som skiller Brasils urfolksterritorier fra mer ordinære nasjonalparker. Grensene er klart definerte og håndheves blant annet ved hjelp av Brasils banebrytende satellittovervåking av Amazonas, samt kontrollposter ved elver og veier som kan gi adgang til territoriet.

Populær Xingu-honning

Urfolkene har etablert en egen organisasjon, ATIX, som blant annet tar seg av forhandlinger med aktører utenfor territoriet. For eksempel er alle tilbud om helsetjenester, utdanning og forvaltning av naturressurser basert på tradisjonell kultur, kunnskap og framgangsmåter.

Ettersom befolkningen innad i territoriet øker, har det vært behov for å utvikle alternative inntektsmuligheter slik at skogen fortsatt drives på en bærekraftig måte. Produksjon av tradisjonell honning har vist seg å være spesielt vellykket. Denne selges i butikker utenfor territoriet, og etterspørselen er så langt større enn produksjonen. Håndverk og vegetabilske oljer er andre inntektskilder.

Et godt eksempel

Urfolkene i Xingu har klart å ta vare på viktige aspekter ved deres tradisjonelle livsstil, samtidig som de tilpasser seg forandringer når det er nødvendig. Internett og TV har for eksempel nådd inn til Xingu, og flere unge velger å reise til byene for å ta utdanning. Når presset utenfra øker er det viktig at det både opprettholdes en sterk indre organisering og at kunnskapen fra den eldre generasjonen går i arv til de yngre, samtidig som dialogen med eksterne aktører opprettholdes. Denne dialogen er svært viktig.

Xingu setter i dag et eksempel på hvordan regnskog kan bevares i morgen

Et prosjekt som skal ta sikte på å rense Xingu-elven involverer for eksempel urfolksgrupper, soya- og kvegbønder og lokale myndigheter. Slike prosjekter kan legge et godt grunnlag for framtidig samarbeid.

Ingenting har kommet av seg selv i Xingu-parken, og det er fremdeles trusler i form av skogbranner og den enorme Belo Monte-demningen – som vil påvirke vanntilførselen til Xingu-elven. Men ved hjelp av en godt planlagt, helhetlig forvaltning av dette enorme området, setter Xingu i dag et eksempel på hvordan regnskog kan bevares i morgen.