Fakta nr 5 av 10

Metter 700 millioner munner

Hvis verdenssamfunnet vil styrke jordas matsikkerhet og utrydde fattigdom, må bevaring av de tropiske skogene være en del av planen.

Bevaring av tropiske skoger og deres økosystemtjenester er livsviktig for å opprettholde produktiviteten og bærekraften til matproduksjonssystemer verden over. På en annen side er ekspansjon av jordbruksområder den viktigste enkeltårsaken til rydding av tropisk skog, og det blir ofte hevdet at ytterligere rydding av skogsområder til jordbruk er nødvendig for å mette verdens økende befolking.

Å integrere hensyn til bevaring av tropisk skog og biomangfold i matsikkerhetsstrategier blir avgjørende for å nå framtidige utviklingsmål, spesielt hvis man skal prioritere den fattigste delen av verdens befolking.

Fattige er avhengige av skogen

Tropiske skoger spiller en essensiell rolle i livene til flertallet av verdens fattige. På global basis er 1,6 milliarder mennesker avhengige av skoger for sitt livsgrunnlag: I skogen finner de mat, brensel, fôr, beiteområder og medisiner. Rundt én milliard mennesker bor i tropene, og minst 735 millioner mennesker som lever i rurale strøk bor i eller nær tropiske skoger og savanner. De er også avhengige av skogene for mye av sin brensel, mat og inntekt. 60-70 millioner mennesker – mange av dem urfolk – bor i utilgjengelige deler av lukkede tropiske skoger, og skogen er fundamental for deres materielle, kulturelle og åndelige overlevelse.

Den avgjørende rollen tropisk skog har som kilde til mat, inntekt og livsgrunnlag for flertallet av verdens fattige er grundig dokumentert. Rundt 80 prosent av befolkningen i den tredje verden bruker skogprodukter som ikke er av trevirke for å dekke helse- og næringsbehov og som inntektskilde.

Den omfattende gjennomgangen The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB), utgitt i 2010, konkluderte med at initiativer for å bevare biomangfold har et stort potensial for å bidra til fattigdomsbekjempelse ettersom tropiske skoger også har stor betydning for livsgrunnlaget til fattige husholdninger i rurale strøk. Det anslås at økosystemtjenester og andre ikke-markedsgoder står for 47-89 prosent av det som kalles «de fattiges brutto nasjonalprodukt» – som defineres som verdien av det totale levebrødet til husholdninger på landsbygda og i skogen, framfor pengeøkonomien som dekkes av standard-BNP. 

Selv om fattige skogfolk helt klart står i et avhengighetsforhold til skogen og dens rike biomangfold, er ikke alltid forholdet mellom fattigdom og biomangfoldet i regnskogen så tydelig. Like fullt er bærekraftig forvaltning av naturressurser – eller naturkapital – av avgjørende betydning for å redusere fattigdommen til en stor andel av verdens fattige, noe som også gjenspeiles i FNs tusenårsmål og diskusjonene rundt nye globale mål for bærekraftig utvikling etter 2015.

Å spise skogen – om skog og matsikkerhet

Tropiske skoger inneholder et utrolig mangfold og utrolige mengder mat. De spiller derfor en viktig rolle som matkilde for noen av verdens fattigste mennesker. Å møte framtidig global matetterspørsel og samtidig unngå –  eller i det minste begrense negative innvirkninger på skoger, våtmarksområder og andre økosystemer – blir en stor utfordring.

Klimaendringer vil sannsynligvis også komplisere situasjonen ytterligere gjennom å påvirke avlingene i mange områder. Man spør seg om hvor mye man kan intensivere produksjon, og hvor mye skog man kan rydde, før innvirkningene på vann og jordsmonn, klima, og til og med global oppvarming, påvirker den samme matproduksjonen.

Kokosnøtter er kilden til 7 prosent av alt fett som inntas globalt

Det finnes ikke én enkeltløsning på utfordringene knyttet til matsikkerhet, og hvordan man håndterer forhold som global matfordeling – og det faktum at om lag en tredjedel av all produsert mat blir tapt eller kastes – vil være av stor betydning. Smartere matproduksjon, hvor man legger større vekt på innvirkningene på økosystemene som understøtter jordbruk, vil spille en viktig rolle. Trær på småbruk og gårder, og mat fra skogen, vil være en del av denne smartere matproduksjonen – i tillegg til smartere matinntak, der nøtter, røtter, blader og til og med insekter kan være en del av menyen.

Næringsrike blader, frukt og nøtter

Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) lider 925 millioner mennesker verden over av mangel på matsikkerhet, og det er nødvendig å øke matproduksjonen med 70 prosent på global basis og doble den i utviklingsland. Skog bidrar direkte til ernæringen og kostholdet til mange fattige. Næringsrik mat fra skogen utgjør ofte et kritisk viktig tilskudd til ellers næringsfattige kosthold.

Blader fra skogen, enten ferske eller tørkede, blir ofte brukt i stuinger, supper og tilbehør som spises ved siden av hovednæringskilder som er rike på karbohydrater, som ris eller mais. Det tilfører smak og næring. Blader er en kilde til vitamin A og C, proteiner og mikronæringsstoffer som kalsium og jern – som det ofte er mangel på i kostholdet i sårbare lokalsamfunn. Proteininnholdet i blader fra baobabtreet er på rundt 14 prosent!

      Illustrasjon: Jon Arne Berg

Tusenvis av arter av ville frukter brukes som mat verden over, er en god kilde til mineraler og vitaminer og kan bidra med betydelige mengder kalorier. Frø og nøtter tilfører kostholdet kalorier, oljer og proteiner. Fett eller olje er dyrt å kjøpe for fattige husholdninger, og særlig barn har behov for energirik næring som de kan få fra nøtter og frø. Fett og oljer er også viktige for absorberingen av vitamin A, D, E og K. En rekke næringsrike nøtter og frø sankes i skoger. Noen eksempler her er paranøtter og kolanøtter. Kokosnøtter er spesielt viktige på verdensbasis: De er kilden til 7 prosent av alt fett som inntas globalt.

Mange skogplanter, ofte klatreplanter, har spiselige røtter og knoller, som er kilder til karbohydrater og flere mineraler. I tillegg blir røtter og knoller hyppig brukt som ingredienser i tradisjonell medisin. Ville sopper, sanket fra skoger og skogsterreng, brukes som smakstilsetning i sauser og tilbehør. De fungerer også ofte som erstatning for kjøtt. Urfolk som bor i regnskogen har utviklet forseggjorte teknikker for å sanke honning fra ville bikolonier, og honning er en veldig god kilde til sukker – og en viktig ingrediens i mye tradisjonell medisin.

Ville dyr, insekter og fisk

Vilt danner ofte en betydelig del av kostholdet til mennesker som lever nær skoger og brakkområder, og for noen er dette den eneste måten de kan få i seg animalske proteiner på. I minst 62 land i verden står fisk og vilt for minimum 20 prosent av de animalske proteinene folk i rurale strøk inntar.

Det er også store regionale forskjeller i inntaket av viltkjøtt. Den økonomiske verdien av handelen med viltkjøtt i Sentral-Afrika er høy – anslagene varierer fra 42 millioner dollar til 205 millioner dollar i året – og den utgjør mer enn 1 million tonn kjøtt årlig. Jakt fremskaffer mellom 30 og 80 prosent av totalt proteininntak i rurale husholdninger i regionen. Uttak av vilt overstiger ofte bærekraftige nivåer, mest på grunn av stor etterspørsel i byene og svak regulering.

100 gram stekte insekter dekker hele det daglige behovet for vitaminer og mineraler

60 millioner mennesker som lever i tropiske strøk jakter vilt til selvforsyning og til handel. 30 millioner mennesker i Kongo-bassenget spiser regelmessig viltkjøtt, noe som representerer opptil 80 prosent av inntaket av protein og animalsk fett i rurale kosthold.

Alt du trenger er larver fra skogen

Larver er vanlige insekter, de er lette å sanke, og de utgjør en populær matkilde i mange skogsområder. Larver er en god næringskilde og har et høyere protein- og fettinnhold enn kjøtt. Forskning viser at 100 gram stekte insekter dekker hele det daglige behovet for vitaminer og mineraler.

Skogen er også en viktig kilde til dyrefôr og brensel for skogfolk. Det er anslått at 75 prosent av de 7 000 til 10 000 treartene som finnes i tropisk Afrika blir brukt som beiteplanter. Beitetrær bidrar i betydelig grad til husdyrproduksjon, som igjen virker inn på forsyningen av melk og kjøtt. I tillegg bidrar beitetrær med fôr til trekkdyr og dermed til dannelsen av møkk til organisk gjødsel. På den måten øker den landbruksproduktiviteten.

1457 arter – til 2141 ulike formål

Regnskoger inneholder en rekke andre produkter enn tømmer, noen verdsatt lokalt og andre gjenstand for handel på globale markeder. Mat, fôr, byggematerialer og medisiner utgjør bare noen av disse produktene. En studie fra Øst-Kalimantan i Indonesia illustrerer hvordan et mangfold av planter og dyr brukes av de lokale jeger-, sanker- og jordbrukssamfunnene: Personene som ble intervjuet identifiserte 2141 separate anvendelser eller formål, av 1457 arter. 119 arter ble funnet å ha anvendelser som var unike for den planten.

I mange tilfeller er skogprodukter som ikke er av trevirke mer verdifulle enn tømmer. Småskala skogbedrifter basert på skogprodukter som ikke er av trevirke kan være en viktig inntektskilde. Da disse ofte opererer i en uformell sektor, kan deres bidrag til økonomien forbli «skjult», i motsetning til mer storskala aktiviteter som tømmerhogst.

FAOs Global Forest Resources Assessment fra 2010 rapporterte at verdien av innhøstingen av skogprodukter som ikke er av trevirke var på rundt 18,5 milliarder dollar i 2005, men bemerket at dette sannsynligvis er en vesentlig undervurdering av den egentlige verdien.