Fakta nr 6 av 10

Klimanøkkelen

Slutter vi å ødelegge regnskogen, reduserer vi klimagassutslippene med 10-15 prosent. Tvert. Det gir oss pusterom for å legge om til fornybar energi.

Tenk om karbon var synlig eller at vi kunne lukte CO2. Ettersom 10–15 prosent av de globale klimagassutslippene stammer fra avskoging, hvordan ville luften vi puster inn sett ut når noen felte et tre? Hva med etter tusen trær? Hvordan ville verden vi nå lever i luktet? Godt eller vondt?

«Hvis et tre faller i skogen og ingen hørte det, lager det da en lyd?», heter et gammelt filosofisk tankeeksperiment. Det utfordrer vår oppfatning omkring observasjon og virkelighet: Hvis ingen er i nærheten av å oppfatte at treet har falt, hvordan kan det da ha skjedd?

Verdens skoger lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon, mer karbon enn det som finnes i atmosfæren, som omdannes til klimagassen CO2 når skogen brennes eller ødelegges. Det foregår i et rasende tempo. Dette vet vi, fordi vi har øyenvitner og kan dokumentere raseringene i ettertid. Når skogen vokser, enten ved at det vokser til ny skog eller ved at den gamle skogen blir tettere og mer karbonrik, tar den opp CO2 og omdanner dette til karbon i trestammer og annen biomasse.

Verdens biomer og karbonlagring

*Verdier inkluderer karbon lagret over og under bakken og i jordsmonnet
Kilde: UNEP-WCMC, 2009

Highcharts er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported

Utslippene som skyldes avskoging ligger på i overkant av tre milliarder tonn CO2. De nyeste beregningene, blant annet de som brukes av FNs klimapanel (IPCC), tilsier at avskoging nå står for 10-15 prosent av globale menneskeskapte klimagassutslipp.

Brasil gir oss håp

Brasil og Indonesia, to av verdens viktigste regnskogland, har så store utslipp fra avskoging at det plasserer dem i verdenstoppen av klimaforurensere. De tykke skogkledte torvmyrene i Indonesia lagrer enorme mengder karbon, og når de nå i økende grad ødelegges og erstattes med plantasjer, er utslippene så store at det har global betydning. 

Det er langt mellom gladnyhetene i klimakampen ­– men de finnes! Brasil har de siste årene klart å redusere avskogingen kraftig og har i den prosessen gjort mer for å bremse klimaendringer enn noe annet land på kloden.

I Indonesia derimot, har trolig avskogingen, og dermed klimagassutslippene økt de siste årene. På grunn av avskoging har noen av regnskoglandene klimagassutslipp per innbygger som er like høye som i mange industriland. Ifølge World Resources Institute (WRI) har både Papua Ny-Guinea, Indonesia og Brasil høyere utslipp per innbygger enn Norge og Frankrike. 

Ettersom man ikke har veldig gode tall for hvor mye skog som ødelegges hvert år, og dårligere tall for hvor mye skog som degraderes eller skades, er tallene for klimagassutslipp fra skog usikre. Bedre teknologi for satellittmålinger gjør likevel at både overvåking av skog og av karboninnholdet i skog blir stadig bedre.

Temperaturøkning betyr katastrofe

Regnskogene er sårbare for endringer i klimaet. Verdens land er gjennom FN enige om å forsøke å begrense temperaturstigningen med to grader fra førindustriell tid. For å nå dette målet må det skje kraftige kutt i verdens utslipp av klimagasser. Lokalt i Norge er mange glade for en temperaturøkning. Globalt vil temperaturøkninger trolig bety katastrofe og globale problemer vil også påvirke oss.

Alt henger sammen med alt. Menneskeheten har allerede begynt å bryte økosystemets sårbare sirkel

Høyere temperaturer og mindre nedbør over en periode kan føre til tørke i områder som vanligvis har fuktig regnskog, noe man har sett eksempler på i Amazonas og Asia de siste årene. Lokalsamfunn i regnskogene forteller at de opplever at klimaet endrer seg. Forskerne finner økt tre-død, mens forekomsten av lianer og andre vekster som foretrekker degradert skog øker.

Tenk om vi kunne kjenne utslippene og ødeleggelsene på kroppen slik vi kjenner det når vi eller noen vi er glade i blir syke. Da ville det ha blitt gjort mer for å redusere avskoging for lenge siden. Da ville de store, tette skogområdene i Amazonas, Kongobassenget og Asia i større grad fått stå i fred. Nå er situasjonen slik at så mye som 15–37 prosent av verdens arter står i fare for å bli utryddet, et konservativt anslag, på grunn av at skogen forsvinner og klimaet blir varmere.

Alt henger sammen med alt

Vi står nå overfor en situasjon hvor redusert nedbør og skydannelse på grunn av avskoging ganske sikkert vil påvirke land- og jordbruksområder internt i regionene. Noen studier indikerer også at dette kan få virkninger på tvers av kontinenter. Reduseres skogen, reduseres også kapasiteten til å skape regn, med både lokale og globale konsekvenser. Alt henger sammen med alt. Menneskeheten har allerede begynt å bryte økosystemets sårbare sirkel.

Utvalgte menneskapte karbonutslipp i Brasil og Indonesia

Å redusere ødeleggelsen av verdens regnskoger er viktig for å begrense menneskeskapte klimaendringer. I de mest alvorlige scenariene frykter man at store deler av det som er dagens regnskoger, inkludert mye av det gigantiske Amazonas, vil endres til savanner. Akkurat hvordan regnskogene vil påvirkes av klimaendringer vet vi lite sikkert om, men vi vet at å stoppe avskoging er nødvendig både for å få ned klimagassutslipp og for å bevare skogen intakt nok til å motstå klimaendringer best mulig.

Utslippene som skyldes avskoging er høyere enn utslippene fra alle verdens biler. Men i motsetning til avgassene fra en bil, lukter ikke avskoging noe spesielt, og vi kan ikke se karbon. Lenge brukte menneskeheten i stor grad sansene for å skape fornuft ut av en forvirrende verden. Nå kan vi bruke intellektet i langt større grad, og benytte oss av opparbeidet kunnskap.

Et relativt enkelt tiltak mot klimaendringer

Tiltakene for bevaring av skog har trolig bidratt til å hindre en økning i klimagassutslippene fra skog, mens utslippene fra andre sektorer har fortsatt å øke raskt. Kutt i utslippene fra ødeleggelsen av tropeskog er langt i fra nok til å nå FNs togradersmål, men det er likevel helt nødvendig for å nå denne internasjonalt aksepterte målsetningen. Det er også et tiltak som er mulig å iverksette rimelig raskt, ettersom det handler om å la skogen stå i fred.

Sammenlignet med mange andre tiltak har redusert avskoging i tillegg relativt lav kostnad per tonn CO2 i redusert utslipp. Dette er noe av bakgrunnen for oppstarten av REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Degradation of forest). Dette tiltaket gjør at utviklingsland som reduserer avskogingen, og dermed bidrar til et globalt gode som reduserte utslipp, får økonomisk kompensasjon.