Fakta nr 4 av 10

Regnskogens folk bevarer skogen

Hvorvidt lokalsamfunn får bruke regnskogen har mye å si for om skogen og dens biologiske mangfold blir bevart for generasjoner som kommer.

Verdens regnskoger yrer av liv. Skogenes biologiske mangfold er det rikeste på planeten vår. Regnskogen er også hjem for millioner av mennesker. Svært mange tilhører familier som har levd i områdene i lang, lang tid. De kjenner godt til bruken av skogene og hvordan mennesker kan eksistere sammen med det som lever der. 

Menneskene lever av regnskogen, med regnskogen og kjenner ikke til et liv uten den. Regnskogen har i årtusener gitt mennesker ly, beskyttelse og tilgang til ressurser. I våre dager er det vi som må beskytte den, og forskning viser nå at ingen gjør det bedre enn de som kjenner den best, urfolkene.

Xingu-eksempelet

Det er et område i den sørlige delen av Amazonas i Brasil som siden 1961 har vært et beskyttet urfolksterritorie. Området er bebodd av Xingu-folket, slik det var også før europeerne kom til dit rundt 1750. I dag er urfolksterritoriet omringet av soyaplantasjer på alle kanter, men regnskogen i Xingu står fortsatt, beskyttet fra inngrep og rasering.

Historisk har andre fremgangsmåter blitt brukt. Regnskogbevaring har tidligere gått ut på at man bevarer skogen og livet i den ved å nekte mennesker adgang. Slik var det blant annet i Afrikas store regnskog, i DR Kongo, hvor urfolkene, pygmeene, ble tvunget ut fra sine tradisjonelle boplasser i skogen og inn i en tilværelse av ekstrem fattigdom i samfunnet utenfor. Tanken var at skogen best ville få stå urørt slik. I våre dager er det imidlertid voksende bevismateriale for at skogen best tas vare på av de som kjenner skogen best – urfolkene – såfremt at de har blitt gitt eiendomsrett over områdene.

GILDIPASI-VERNEOMRÅDET, PAPUA NY-GUINEA. Illustrasjon: Jon Arne Berg.
Kilder: Basert på et kart av Bismarck Ramu Group, med informasjon fra lokalsamfunnene i Gildipasi-området

Det er dette som er tilfellet i Xingu, hvor lokale organisasjoner har kunnet mobilisere på bakken for å beskytte landområdene fra inntrengere. Skogfolksamfunnene i Xingu opprettholder også sin tradisjonelle livsstil og overfører ferdigheter og kunnskap gjennom et utdanningssystem som er tilpasset til deres tradisjoner og levemåte. Det blir også gjort forsøk på å skape nye, bærekraftige inntektsmuligheter i tråd med lokale tradisjoner.

Stadig mer forskning støtter funnene fra Xingu; at skogområder der hvor folk bor generelt er bedre beskyttet mot avskoging enn rene naturreservater. Samtidig er denne framgangsmåten en metode som respekterer urfolkene, og deres valg om å leve slik de selv ønsker. Slik gis de verktøyene de trenger for å leve verdige liv, selv når det moderne og postmoderne samfunn omkranser dem på alle kanter.

En skog er ikke bare en skog

Urfolk utgjør en relativt liten del av verdens totale befolkning, omtrent 5 prosent, eller ca. 370 millioner mennesker. Allikevel representerer de mange etniske gruppene i verdens regnskoger det største kulturelle mangfoldet i verden. I områder med rikt biologisk mangfold finnes rundt 70 prosent av verdens språk, hovedsakelig i regnskoger, hvor de fleste urfolk lever.

Landområdene urfolkene bor på er også ofte svært viktig for dem. Der vi utenforstående kanskje bare ser skog, ser urfolkene et sted de er sterkt knyttet til, hvor hele samfunns kollektive kultur blir levd og delt, og hvor overføringen av ferdigheter fra én generasjon til den neste finner sted. Landområder inneholder også referanser til verdenssyn og historiske sagn, og visse steder har spirituell og religiøs betydning.

For urfolkene er forskjellige områder av regnskogen grunnleggende knyttet til forskjellige aktiviteter. Noen steder er knyttet til religiøs tilbedelse, noen representerer kollektiv kunnskap mens andre deler igjen er spesifikke for mannlige eller kvinnelige aktiviteter. Andre kan være knyttet til ferdigheter i forhold til matinnhøsting og innsamling av medisiner, noen til husbygging og noen til inntjening.

Tar vare på skogen for oss

I regnskogen i Amazonas, som er delt mellom ni land i Sør-Amerika, har så mye som 25 prosent av skogområdene nå status som urfolksterritorier. Vi vet som nevnt at urfolk gjerne er de som best bevarer slike skogområder og den rike floraen og faunaen i de. Det gjør opprettelsen av slike territorier til en svært viktig oppgave, for å få bevart regnskogen også for våre egne familiers framtidige generasjoner. Urfolkenes oppgave med å forvalte regnskogen blir dermed viktig ikke bare for dem selv, men også for mennesker over hele verden.

En studie i regi av Verdensbankens uavhengige evalueringsgruppe (IEG) viser til tre argumenter for hvorfor lokalbaserte samfunns styre av regnskoger er å foretrekke framfor rene naturreservater. Det første er at urfolk må tåle tunge sosiale og økonomiske byrder når de blir nektet å bo i sine tradisjonelle områder hvor skogen blir vernet. Det andre er at det er langt mindre effektivt med strengt bevoktetede naturreservater enn det som tidligere har vært kjent. 

Det tredje er at lokal- og urfolkssamfunn er minst like effektive når det gjelder å bevare skogdekket i regnskogen. Faktisk så har flere studier vist at den menneskelige aktiviteten som urfolk utfører i områder hvor de bor kan være en fordel for regnskogen. Årsaken er godt styre av landskap og kunnskap om en lang rekke arter. Hellige skoger, fjell og elver, så vel som kultiverte flekker av skog eller hager kan fungere som drivere av skog- og biomangfoldsbevaring, spesielt i områder som er hardt rammet av avskoging.

Urfolkenes skogbaserte økonomi er imidlertid dårlig tilpasset et sentralisert markeds krav til store volum, enhetlige produkter og streng tidskontroll

Urfolkenes kunnskap om ressursene som finnes i omgivelsene deres og måtene de behandler områdene de lever i – gjennom lavskala jordbruksteknikker, jakt og innhøsting, fisking og håndverk – gjør at de er veltilpasset til å leve i samme regnskogområder som de man forsøker å bevare.

Sårbare samfunn i isolasjon

Urfolkenes skogbaserte økonomi er imidlertid dårlig tilpasset et sentralisert markeds krav til store volum, enhetlige produkter og streng tidskontroll. I konkurranse med kommersielt landbruk er urfolk ofte avhengige av ekstern støtte for å generere inntekt, det være seg kompensasjon for bevaringstiltak eller en eller annen form for betaling for økosystemtjenester.

Men på tross av en økende bevismengde for urfolkenes viktighet både kulturelt og i forhold til bevaring av regnskog, er de under sterkt press verden over. I Amazonas er det spesielt urfolksgrupper som lever i frivillig isolasjon, såkalte ukontaktede indianere, som er sårbare. Dette er relativt små grupper av mennesker med særegent språk og kultur. De bor dypt inne i skogen og unngår eksplisitt kontakt med storsamfunnet. Uten spesielle tiltak og effektiv beskyttelse av disse menneskene og landområdene forfedrene deres gikk på er det meget mulig at de ikke vil eksistere om få år.