Fakta nr 9 av 10

Palmeoljen spiser opp regnskogen

Det du kjøper i butikken kan få dramatiske følger for regnskogen, og menneskene og dyrene som lever i den. Verdens mest brukte vegetabilske olje er hovedårsaken til at regnskogen forsvinner i Indonesia og Malaysia.

Du har kanskje lest ordene «palmeolje» eller «vegetabilsk olje»  på sjokoladepapiret eller plastikken som omfavner tacolefsene, men tenkt lite over hva ordene faktisk betyr – bortsett fra at det du er i ferd med å putte i handlevogna tydeligvis inneholder fem, ti eller kanskje tjue prosent av denne oljen.

For oss nordmenn er ikke problemene med palmeolje så synlige i hverdagen, men den får alvorlige konsekvenser for både mennesker, dyr, regnskog og klimaet på den andre sida av jorda.

Produksjon av palmeolje

Kilde: FAOSTAT, juli 2014. Alle data fra 2012.

Highcharts er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported

Indonesia og Malaysia er verdens største palmeoljeprodusenter. Omtrent 85 prosent av palmeoljen på det globale markedet kommer fra disse to landene. I tillegg til å være en viktig ingrediens i matvarer som taco, kjeks og sjokolade, blir palmeolje ofte brukt i alt fra sminke, sjampo og hudkremer, til dyrefôr og biodrivstoff. Og forbruket av denne oljen bare øker.

For å møte den enorme etterspørselen av palmeolje hogges det ned stadig mer regnskog. I løpet av de siste 20 årene har landområdene som er beslaglagt av palmeoljeplantasjer vokst med rundt 43 prosent, og disse forsyner i dag nærmere en tredjedel av verdens forbruk av vegetabilsk olje.

Indonesia har planer om å doble produksjonen av palmeolje til 20 millioner tonn årlig innen 2020

I 2009 annonserte regjeringen i Indonesia planer om å doble produksjonen av palmeolje til 20 millioner tonn årlig innen 2020, og det er ventet at det hovedsakelig er storindustrien som vil stå for denne utvidelsen i stedet for selvstendige småbrukere. Et landområde på 7 millioner hektar har allerede blitt omgjort til plantasjer i Indonesia.

Palmeoljen truer urfolk

Presset på regnskogen er derfor enormt. Årlig hogges og brennes store områder med regnskog for å gjøre plass til plantasjer med oljepalmer. Når regnskogen forsvinner får det alvorlige konsekvenser for opptil 40 millioner indonesere som er avhengige av skogen for å livnære seg.

Ofte blir lokalbefolkningen lovet at de skal få en viss andel av inntektene fra oljepalmeplantasjene hvis de gir bort eller selger landet sitt. Likevel er det mange som ikke får noen som helst form for kompensasjon, og ofte tar tømmerselskapene jorda fra lokalbefolkningen på ulovlig vis.

Penanfolket og orang rimbaene er to urfolksgrupper som har bodd i regnskogene i Indonesia i tusenvis av år. Begge gruppene var opprinnelig nomader som levde av jakt og sanking av mat i regnskogen, men på grunn av den omfattende avskogingen er de fleste nå fastboende i landsbyer. Plantasjene som bygges i et hurtig tempo rundt landsbyene gjør det vanskeligere å jakte, og kjemikaliene fra plantasjene forurenser elvene.

Blant verdens mest fattige

Salg av flettede matter, smykker og andre håndlagede produkter gir urfolk i Indonesia noen ekstra inntekter, men også denne aktiviteten blir vanskeligere når skogen forsvinner. En stor del av regnskogens beboere er blant verdens fattige.

Over 80 prosent av de som lever for under en dollar dagen er mer eller mindre avhengig av skogen. Bevaring av regnskogen bidrar derfor til at mange av verdens fattige får tilgang på mat, medisiner og andre livsnødvendigheter.

I løpet av de siste 60 åra er nærmere 90 prosent av orangutangene på øya Borneo blitt borte

Palmeoljeindustrien i Malaysia og Indonesia har i tillegg vært i en rekke konflikter med lokalbefolkningen. Det rapporteres jevnlig om overgrep og så langt er det registrert over 200 konflikter mellom lokalsamfunn og ulike palmeoljeselskaper, som får kritikk for landtyveri, ulovlig hogst, vold og våpenbruk.

Palmeoljen truer artene

Regnskogen inneholder et vidt spekter av dyr- og plantearter som står i fare for å forsvinne når regnskogen avskoges til fordel for plantasjer. På palmeoljeplantasjene dyrkes det bare én tresort – oljepalmen. Trærne er ofte plantet samtidig og veldig tett. Plantasjer er det samme som «monokulturer», som vil si at en art dominerer fullstendig og at det er liten plass til andre arter i området. Det finnes verken næring eller vann nok til andre arter enn den som dyrkes.

Oljepalmeplantasjene fortrenger derfor tusenvis av plante- og dyrearter. I løpet av de siste 60 åra er nærmere 90 prosent av orangutangene på øya Borneo blitt borte, og man frykter at «den røde menneskeapen» vil være utryddet innen få år dersom utviklingen fortsetter. Også sumatratigeren er kritisk truet på grunn av avskogingen, og forskere antar at det kun er 500 individer igjen av arten. 

Regnskogen inneholder også flere verdifulle mat- og medisinplanter som en hel verden nærmest er blitt avhengige av. Lista over produkter som har sin opprinnelse i regnskogene er nærmest uendelig: kaffe, kakao, vanilje, avokado, ingefær, bananer, ananas, pepper og kokos.

I tillegg er medisiner som behandler kreft, malaria, hjertesykdommer, bronkitt, dysenteri og tuberkulose utviklet på basis av virksomme kjemikalier fra planter og dyr som har sitt levested i regnskogen. Også mange apotekprodukter har sin opprinnelse fra regnskogen: hodepinetabletter, kortisonsalve og produkter av aloe vera. Når plante- og dyrearter utryddes som følge av avskoging, går muligheten for å finne medisinske komponenter, matplanter og naturressurser tapt for all framtid.

Palmeoljen truer klimaet

Regnskogen lagrer også store mengder karbon. Det gjør ikke plantasjetrærne. Når man hogger ned naturskog for å lage plantasjer frigis det store mengder klimagasser. Avskoging står i dag for 10-20 prosent av verdens klimagassutslipp. Indonesias omfattende palmeoljeproduksjon har gjort landet til en av verdens verste forurensere av klimagasser, kun slått av Kina og USA.

Utvalgte menneskapte karbonutslipp i Brasil og Indonesia

Plantasjene øker i tillegg risikoen for skogbranner, og naturens motstandskraft mot ekstremvær reduseres betraktelig.

Det globale forbruket av palmeolje fører altså ikke bare til økt midjemål dersom man spiser for mye sjokolade og kjeks, eller til at vi lukter godt og ser bra ut før vi skal på stevnemøte med kjæresten. Det økende forbruket av verdens billigste vegetabilske olje fører også til et betydelig tap av biologisk mangfold, utryddelse av truede arter, utslipp av klimagasser og voldelige konflikter med skogavhengige lokalsamfunn. Det er noe å tenke på neste gang du står på butikken og vurderer å kjøpe sjokolade med «palmeolje» i innholdsfortegnelsen.