Fakta nr 1 av 10

Et vanvittig overskudd av liv

Det er hard kamp om toppleilighetene i regnskogen. Alle knep tas i bruk for å kapre en plass i sola 30 til 50 meter over bakken. Å spise før man selv blir spist er jungelens lov. 

Alt i jungelen er overdrivelse og kappløp. Regnet er så kraftig at det virker som om det skal skylle grunnen man står på ut i elvene og videre til havs. All bevegelse stanser opp når det regner som dette. Men så snart det slutter, våkner jungelen til liv igjen, med enda sterkere kraft. Bare skogen står stille. Resten kjemper for å spise før de selv blir spist. I dette vanvittige overskuddet av liv kommer døden raskt og uten sentimentalitet, overalt, hele tiden. Resirkulering i rekordfart, det er jungelens lov.

Slik beskriver journalist Morten A Strøksnes regnskogen etter en reise gjennom Kongo. Det var ingenting paradisisk ved jungelen mente han. Men sett ovenfra kan regnskogen minne om en uendelig mørk og vakker grønn sjø. Den bølgende overflaten strekker seg så langt øyet kan se, bare tidvis brutt av slangelignende, buktende elver som dukker opp og forsvinner i det grønne igjen et sted der framme.

Under den kruste overflaten av tette trekroner skjuler det seg en dunkel verden, der lys er mangelvare og verdt å sloss for. Det er vått og varmt året rundt. Veksten skjer raskt, likeså forråtnelsen. I det tynne jordsmonnet finnes det lite næring. 

I kampen om sollys og næringsstoffer har artene utviklet snedige og ofte forbløffende mekanismer for å overleve. Sylkvasse torner, dødbringende giftstoffer, falske stirrende øyne og effektive kamuflasjefarger. Finslipte former for samspill har utviklet seg gjennom millioner av år og denne gjensidige avhengighet mellom artene slutter ikke å forundre tropeforskerne. Regnskogen kan by på det meste.

Størst interesse for toppleilighetene

60-70 meter over bakken troner enkelte trær i en egen toppdivisjon. Disse kjempetrærne, som danner overkronetaket, rager godt over det tette kronetaket under, hvor trærne brer kronene sine utover for å fange opp mest mulig sollys. Det er her i mellomsjiktet, 30 til 50 meter over bakken, det er gjevest å bo. 

REGNSKOGENS STRUKTUR. Illustrasjon: Jon Arne Berg

Trærne er ofte nedlesset av utallige forskjellige planter som trives i de solrike og dampende takterassene. De fleste er epifytter, planter som ikke snylter på vertstreet, men bruker det som vokseunderlag. Lav, moser, bregner, lianer, bromeliader (plantefamilien som ananas tilhører), orkideer og andre blomster dekker ofte greinene fullstendig. 

Også mesteparten av dyrelivet utspiller seg her et godt stykke over bakkenivå. Fugler, aper og dovendyr lever ikke bare godt av søte frukter og saftige blader, de er også nyttige frøspredere for trær og blomster.

Venter på en ledig plass i sola

Luften i undersjiktet er stillestående og fuktig, bare 2 prosent av sollyset slipper ned hit. Nede på skogbunnen er det svalt og skyggefullt, og frø kan ligge i årevis å vente på en ledig plass i sola. For når et av de store trærne fra de øverste sjiktene må gi tapt og faller til bakken strømmer lyset ned på skogbunnen til glede for de som har ligget i dvale og ventet. Bunnlaget nederst består ikke av kompost slik som i norske skoger. Organisk materiale blir raskt brutt ned av bakterier, sopp og insekter.

Rikelig med varme og fuktighet gjør veksvilkårene i regnskogen ideelle. Men at veksten skjer så raskt og nedbrytningen så fort, gjør at lite av næringsstoffene havner i jordsmonnet. Jorda inneholder mye leire og er fattig på nitrogen, fosfor og kalk. Fjerner man vegetasjonen har jorda liten evne til å holde på vannet, den tørker inn og skaper et tykt oppskallet og ugjennomtrengelig dekke. Uten den tette skogen, som gjør at regnet nærmest siles gjennom bladverket, skylles det øverste jordlaget ned i elver og bekker under de kraftige regnbygene.

Jordas grønne magebelte

De tropiske regnskogene strekker seg som et grønt belte rundt jordkloden langs ekvator. Mens de før dekket rundt 12-13 prosent av landjorda, er de i dag redusert til omtrent halvparten av dette. De tre største gjenværende regnskogene finnes i Sør-Amerika, Sentral-Afrika og på øya Ny-Guinea i verdensdelen Oseania. De gjenværende områdene av regnskog i Sentral-Amerika, Vest-Afrika, Madagaskar og i Burma og på det sørøstasiatiske fastlandet er mindre og mer preget av menneskelig aktivitet. Men også disse skogene rommer et unikt plante-og dyreliv, i tillegg til å være en viktig ressurs for menneskene som lever der.

Over halvparten av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene, og dette biologiske mangfoldet er en viktig ressurs for alle menneskene på jorda

Over halvparten av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene, og dette biologiske mangfoldet er en viktig ressurs for alle menneskene på jorda.

Lager sitt eget regn

Langs ekvator står sola rett på jorda og den sterke oppvarmingen sørger for at varm luft nær bakken stiger opp. Når denne oppvarmede lufta møter kjøligere luftlag høyere oppe dannes skyer og regn. Resultatet er at det regner, ofte kraftig, hver dag, og spesielt på ettermiddagen. Regnet kjøler ned vegetasjonen og reduserer oppdriften av varmluft, slik at regnet stopper utover ettermiddagen. Når sola står opp neste dag, starter prosessen på nytt.

I regnskogen er det ikke bare liten variasjon i temperaturer gjennom året. Det er også forholdsvis jevn døgntemperatur. Skyene reflekterer deler av sollyset om dagen og hindrer dermed for stor oppvarming. Om natta demper skyene temperaturfallet ved å hindre at strålingen fra bakken forsvinner opp i atmosfæren.

Flere typer tropisk regnskog

Det finnes flere ulike typer regnskog, avhengig av hvilke klima skogen vokser i, høyde over havet og voksested. Eviggrønn regnskog vokser i områder der det er minimale forskjeller i nedbør og temperatur gjennom året, og går ofte under betegnelsen lavlandsregnskog. Der det er større sesongvariasjoner med tørrere perioder feller flere av trærne bladene samtidig, og her kalles regnskogen ofte subtropisk regnskog. Skog som vokser langs fjellsider i tropene kalles fjellregnskog eller tåkeskog.

Tropisk regnskog - noen kjennetegn

Varmt: Liten variasjon i temperatur gjennom året, rundt 20-25° C
Vått:
Nedbør på over 2 meter i året (unntaksvis <1,5 m). Noen steder kan det regne 10 meter i året.
Mørkt: Trekronene i regnskogens toppleiligheter slipper lite lys nedover i etasjene.
Næringsfattig:
Jorda er ofte næringsfattig og sur, men det er variasjoner. Forråtnelsen og omdanningen av næringsstoffer skjer raskt.
Mangfoldig:
Artsrikdommen er enorm: på en kvadratkilometer er det funnet så mange som 100 tresorter. Orkideer, ananasplanter, lianer, bregner og moser vokser på de enorme trærne. Dyrelivet inkluderer et ukjent antall millioner arter, fra de minste og mest unnselige insekter til verdensberømte pattedyr.