Fakta nr 7 av 10

Så mye har vi igjen

Verdens tropiske regnskog har blitt halvert. Det vet vi. Men vi vet ikke hvor raskt den faktisk forsvinner, for i regnskogen er det mye lettere å felle trær enn å telle dem.

Så mye hadde jeg, så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen.

I leken der du kaster en neve småstein opp i lufta og ser hvor mange du har igjen i hånda til slutt, er det ingen sak å regne ut akkurat hvor mange steiner du mista på veien. Å telle felte trær i regnskogen er ikke like lett. Men hvorfor er det så vanskelig?

Jo, for det første finnes det mer enn ett hundre definisjoner på hva en skog faktisk er, og selv ikke de forskjellige FN-institusjonene bruker de samme. Noen definerer skog ut fra hvor tett den står og hvor mange prosent sollys som treffer skogbunnen, mens andre mener alle planteområder over fem meter kan kalles skog.

For det andre finnes det mange forskjellige måter å telle og måle skog på. Noen regner ut nettoavskoging, de måler områdene som er avskoget og trekker fra områdene der det er planta ny skog. Det kan være problematisk dersom også ødeleggende plantasjer faller under kategorien ny skog. Andre måler derfor bruttoavskoging, den totale avskogingen. Da er det kanskje ikke så rart at tallene spriker. Ta Indonesia for eksempel: Mens en kilde påstår at avskogingen i landet er kraftig redusert, sier en annen at den har økt dramatisk. Og hvem skal vi tro på? Kilden som samler inn tall som landene selv rapporterer eller kilden som finner tall ved å tolke satellittbilder?

I en skog av ulik informasjon er det lett å gå seg vill. Men heldigvis er det mye vi er sikre på også.

De tropiske skogene krymper

Kilde: FAO 2014. Global forest land-use change from 1990 to 2010: an update to a global remote sensing survey of forests

Highcharts er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported

Så mye regnskog hadde vi

Den tropiske regnskogen huser et unikt artsmangfold og er verdens rikeste økosystem. Og i en verden full av lykkejegere er det farlig å være rik. Hvert år forsvinner rundt 46 000 kvadratkilometer av den tropiske regnskogen, og da sier det seg selv at den var mye større før enn det den er i dag.

Mellom 2000 og 2012 ble 1,1 million kvadratmeter tropisk skog borte. Det tilsvarer tre ganger Norges areal

Opprinnelig dekket regnskogene rundt 13 prosent av jordoverflata, et dobbelt så stort område som det de gjør nå. Lenge fikk de stå i fred også. Regnskogene i Amazonas, Sørøst-Asia og Afrika sto faktisk nesten intakte helt fram til 1970-tallet. Så kom den store nedturen.

Så mye regnskog har vi mistet

I dag er over halvparten av den tropiske regnskogen helt borte, og mesteparten av avskogingen har skjedd de fem til seks siste tiårene. For til tross for økt bevissthet om hvor viktig regnskogen er, så fortsetter avskogingen i høyt tempo.

Mellom 2000 og 2012 ble 1,1 million kvadratmeter tropisk skog borte. Det tilsvarer tre ganger arealet av Norge. I perioden 2000 til 2010 var den globale avskogingsraten hele 130 000 km2 i året, et område på størrelse med Hellas, eller for å bruke et mer passende regnskogeksempel, den indonesiske øya Java. Mesteparten av skogen som ble tapt var tropisk skog. 

I Amazonas, verdens største regnskogsområde, ble 216 000 km2 borte i samme tiårsperiode, et tall som tilsvarer 90 prosent av Storbritannias areal. Ecuador var Amazonas-landet som led det mest ekstreme tapet: Der ble 18 prosent av regnskogen borte.

Men aller raskest forsvinner regnskogen i Indonesia, der stadig mer av den intakte naturskogen brennes eller hogges ned for å bli plantasjer.

Urskogen vi hogger ned, får vi aldri tilbake

40 000 av de 130 000 årlige kvadratkilometerne som gikk tapt var nettopp intakt naturskog, såkalt urskog som har fått stå nesten helt uforstyrret. Tapet av urskog er trolig enda større enn det vi vet om også, for mange land rapporterer ikke hva som skjer med denne skogen. Og det er i disse skogene man finner landjordas aller rikeste og mest fargerike artsmangfold, noe som gjør det ekstremt viktig å verne om de resterende områdene.

Urskogen, eller primærskogen som den også kalles, vi hogger ned, får vi aldri tilbake. Men ikke alt forsvinner helt, noen områder blir til sekundærskog, skog som har vært utsatt for hogst, men der man planter ny skog.

Det er de nye, menneskeskapte plantasjeskogene vi må være på vakt mot; enorme områder med monokulturlandbruk som teak-, oljepalme- eller eukalyptusplantasjer. Slike skoger kan ikke veie opp for tapt regnskog. Problemet er at de likevel ofte defineres som skog og regnes inn i statistikkene som positiv skogvekst, men vi må huske at disse nye skogene har lav økologisk verdi, at de forurenser og skaper vannmangel, og at de tvinger lokalbefolkningen til å flytte fra skogen og skogkulturen sin.

Så mye regnskog har vi ødelagt

Når regnskogen er helt borte, blir det stående igjen store, gapende tomrom. Det er ikke like lett å få øye på all den skadede skogen. Men våre inngrep i skogen fører også til degradering. En degradert regnskog er fortsatt en regnskog, men den har en dårligere evne til å tilby de naturlige produktene og yte de tjenestene som en intakt regnskog gjør. Dette har allerede skjedd med opptil 85 000 kvadratkilometer tropisk skog.

Noen ganger er årsakene til degradering naturlige, som branner, stormer, tørke eller sykdommer. Men de fleste gangene er de menneskeskapte, som hogst, dyrehold og industrielt landbruk. Tømmerhogst er alene skyld i halvparten. Selv selektiv hogst, der man bare hogger ned de mest dyrebare trærne, fører til degradering. For når man begynner å hogge litt, er det lettere å hogge mer.

I Peru er nesten 75 prosent av regnskogen lovet bort til olje- og gassindustrien, og dersom alle planene i regionen settes ut i live, kan Amazonasregnskogen bli halvert

Menneskelige inngrep har også fragmentert regnskogen. Store skogsområder har blitt delt opp og splittet av veier og bebyggelse. Veiene forstyrrer de sårbare økosystemene, og det blir vanskeligere for plantene å spre frø og vanskeligere for dyra å finne mat.

Det finnes utallige eksempler på degradert og fragmentert regnskog, men eksakte tall på hvor mye av den totale regnskogen som er skadet, er vanskelig å si. For på samme måte som vi bruker en hel drøss av definisjoner av skog, finnes det selvsagt også en lang rekke definisjoner på hva en degradert skog er.

Omfang av tropisk skog og avskoging

* Kilder: Amazonas: RAISG. Afrika: FAO. Sørøst-Asia og Oseania: FAO
** (Amazonas: 2001-2010) Kilder: Amazonas: RAISG. Afrika: FAO (Gabon: UMD). Sørøst-Asia og Oseania: FAO (Indonesia: GOI). Tallene er omstridte. 

Highcharts er lisensiert under Creative Commons Attribution-NonCommercial 3.0 Unported

Så mye regnskog sitter vi igjen med

I dag ville alle verdens regnskoger fått plass innenfor USAs grenser. Den tropiske regnskogen dekker til sammen omtrent 9 millioner km2, noe som vil si 6 prosent av landjorda. Og den tropiske skogen, som består av blant annet mangrover, sumpskoger, tørre savanneskoger og regnskoger, utgjør totalt 45 prosent av all verdens skog. 36 prosent av disse 45 prosentene er urskog, og til sammenligning utgjør plantasjene 7 prosent.

De aller største områdene med intakt naturskog i verden er Brasil, Peru, Indonesia, Bolivia og Papua Ny-Guinea, og bare de tre landene Brasil, DR Kongo og Indonesia alene huser 60 prosent av verdens regnskog. De representerer verdens tre største regnskogregioner: Amazonas, Kongobassenget og Sørøst-Asia og Oseania.

Hvor mye regnskog vil vi sitte igjen med?

Pengegaloppen og avskogingen er vanskelige å stoppe, men noen steder har motorsagene stilnet likevel. Hvis vi ser på de ti siste årene, så finner vi flere tiltak og eksempler som viser at det faktisk er mulig å bremse utviklingen og stoppe avskogingen.

Brasil er landet som gir grunn til optimisme. Som et direkte resultat av politiske tiltak har verdens største regnskogland på få år klart å redusere avskogingen med nesten 80 prosent. Det gir store utslag globalt, men utsiktene i regionen er likevel ganske dystre. I nabolandet Peru er nesten 75 prosent av regnskogen lovet bort til olje- og gassindustrien, og dersom alle planene i regionen settes ut i live, kan Amazonasregnskogen bli halvert.

Selv om vi ser en viss forbedring hos regnskoggiganten Brasil, ser vi samtidig en tydelig forverring i andre regioner

DR Kongo, verdens nest største regnskogland, har klart å holde avskogingen noenlunde i sjakk og har siden 2002 hatt et midlertidig forbud mot å gi flere hogstkonsesjoner. Men færre konsesjoner til tross: Totalt er det gitt hogsttillatelser på 440 000 km2 regnskog i landene som deler regnskogen i Kongobassenget.

I Indonesia, verdens tredje største regnskogland, er skogene under et enda større press. Og til tross for at offisielle statistikker viser at mindre skog ble hogget mellom 2000 og 2010 enn tiåret før, sier andre troverdige kilder at avskogingen øker. Men politisk sett er bevaring av regnskog et viktig mål i Indonesia, og flere reformer og tiltak har blitt innført. Men de mektige motstanderne er også mange.

Vi må altså på ingen måte slutte å kjempe for regnskogene, for selv om vi ser en viss forbedring hos regnskoggiganten Brasil, ser vi samtidig en tydelig forverring i andre regioner. Det totale skogtapet forblir mye større enn andel reddet skog.